Kvaløya skimaraton- The vatz experience

Kvaløya skimaraton gikk, som Mikkelsen har sagt, av stabelen på lørdag 6.april. 42 km med kjemping ventet og jeg så en god mulighet til å knappe innpå 3.plassen i bedriftscupen, som var innehatt av Petter Myren og Ulriksen. Føret var som sagt utfordrende med klabb for de fleste opp den første bakken, hvor nysnø også gjorde det umulig å gå ifra i front. Jeg hang derfor med på halen av feltet frem til 20 km på Storelva stadion. Dagen var relativt tung så strikken hadde begynt å bli ganske tøyd på dette tidspunktet, men jeg lå på en fin 8.-9-plass på dette tidspunkt, rett i rygg på tet, med Myren godt bak meg.

                                      Myren og meg, også omtalt som Drago og Rocky av Sturla.


Her kom sprekk nr.1 for dagen, inne på stadion slapp jeg kanskje med 30-40 sek på 1 km, men holdt likevel oppe tempoet sammen med maskinen Tommy Olsen for å komme i mål blant topp 10. Fryktelig sliten, men gikk fortsatt greit nok på ski. 3 km senere var situasjonen en ganske annen, plutselig gikk rullegardinen ned, jeg var helt tom, og  kroppen føltes som den hadde blitt utsatt for et sidekick av Scott Adkins.

                                      Bakkene traff meg på samme måte som mannen med puta blir truffet av sparket
                                               

   
                                                              Rullegardin fra Jysk på vei ned.


Spesielt ugunstig siden det var 17 km igjen til mål, på ganske tungt føre. Løper etter løper passerte meg, og Petter Myren kom susende forbi 8 km før mål, 1 km før siste saftstasjon. Muligheten for å henge seg på var ikke tilstede og det endte med fiskebein i en slak diagonalbakke, hvor en dame som gikk tur hang på meg helt inn til saftstasjonen. Bemanningen på saftstasjonen var rutinerte og så at her var det en sliten person som kom, så jeg tok en god pause der for å unngå DNF på resultatlista. Det var bortimot en religiøs opplevelse å se at de hadde banan på stasjonen, noe jeg også ga uttrykk for, så jeg ble (antagelig som eneste konkurranseløper) tilbudt pølse og kvikklunsj.

Dette sikret at jeg fikk karret liket til mål, selv om det føltes som å gå på stylter i våt myr. Ønsket om å legge seg ned å sove var tilstede helt inn til mål, noe jeg gjorde med en gang jeg fikk satt meg på bussen tilbake til stadion. fasit der var 3.plass i min klasse og en 30.plass totalt, hvor jeg hadde tapt 12 min til Myren på de siste 8 km, hvor det meste var nedoverkjøring.