Filmanmeldelse

Lurer du på hvilken film du skal se i kveld? Slapp av, her er svaret:



On deadly ground (1994)

Spenn dere fast, Steven Seagal is back again! Denne gangen i rollen som den ballråe oljerigg-eksperten Forrest Taft. Er du gira på å se en mann skyte ned et helikopter med en hytte, lage en lyddemper av en brusflaske eller tenne sigaren sin i en oljebrann? Da burde du lese videre...

Før jeg skriver noe mer er det viktig å påpeke at dette er den første filmen Mr. Seagal har regissert selv. Dette innebærer såklart kompromissløs og hodeløs action, men også noen sinnsykt rare og psykotiske/åndelige sekvenser, alt pakket inn et et fabuløst overordnet miljøbudskap. Filmen er en eneste lang kaskade av episke inntrykk som mest sannsynlig vil danne permanente endringer i hjernevevet ditt.





Forrest Taft er den galeste og råeste fyren som finnes. Han er som supermann på steroider, og/eller en sprekksint King Kong i et brazilian waxing-studio. Denne mannen får Arild Haugen til å se ut som en liten skolepike i rullestol.

Mr Taft plays it cool

Seagal er en utømmelig kompetansekilde og derfor utenkelig viktig for AEGIS, det store og svært umoralske oljeselskapet han jobber for. Det er oljeutvinning i Alaska som står på menyen og AEGIS stiller med urent mel i posen. Til å starte med gjemmer hr Taft seg bak de gode pengen han tjener, men etter flere merkelige uhell begynner samvittigheten å gnage. Han stikker nesen sin i saker han ikke blir betalt for, og blir derfor utsatt for et svinete og feigt drapsforsøk!

Her står CEO i AEGIS, "Michael Jennings" og hans to gorillaer. Den ene taktisk utkledt som en jazzmusiker.





Etter denne dramatiske hendelsen der han blir forsøkt sprengt i fillebiter, er det Seagal mot alle. Han unnslipper naturligvis på en mirakuløs måte og gjemmer seg hos en eskimo-stamme i fjellet.

Denne sekvensen i filmen er fryktelig rar og generelt sinnsyk. Seagal som er i det åndelige hjørnet forteller at han er en mus som gjemmer seg fra bjørnene i falkens hus. Han blir godt passet på av de innfødte og får etterhvert en spirituell visjon. Her slåss han med en bjørn, vandrer i en grotte blant nakne damer og bader i en sjø. Han bygger med andre ord opp mental styrke til tidenes blodbad. NÅ skal AEGIS stoppes og ikke en eneste arm skal forbli uknekt.

Herfra og ut er filmen en selvforherligende voldsorgie. Seagal ender opp med å drukne sjefen sin i sin egen olje og totalt destruere oljeriggen hans. Flere tusen liv går tapt før den tid og handlingskraften er lammende. Dette er god gammel action som får smilet på plass!

Filmen er full av godbiter der Seagal leverer både verbalt og kroppslig. Forrest Taft er en filosofisk mann, ikke bare en blodtørstig barbar som er ute etter å knuse tryner. I en av favorittscenene mine rundjuler han først opp en hel pub for å lære en bølle leksa si. I stedet for å mose hr bøllemann til støv, ender de opp med å leke "the hand-slap-game". Seagal er såklart astronomisk mye bedre enn kisen og ender opp med å slå han så hardt i magen at han faktisk lærer leksa si. Da kommer spørsmålet: What does it take? What does it take to change the essence of a man? Bøllemann svarer: Time, I need time to change...
Dette er rett og slett fantastisk. Seagal på sitt beste!

Disse spørsmålene kommer hyppig utover filmen og det får deg som seer til å undres over livets mysterier.

Ellers er det såklart gode sitater som må dras frem i lyset. Noen av leiemorderne som skal likvidere Seagal advarer kollegene sine med å raljere om hvor avsindig knallhard Seagal faktisk er. Her er et lite utdrag:

“You wanna know who he is? Try this: delve down into the deepest bowels of your soul. Try to imagine the ultimate fucking nightmare. And that won’t come close to that son of a bitch when he gets pissed.”

“My guy in D.C. tells me that we are not dealing with a student here, we’re dealing with the Professor. Any time the military has an operation that can’t fail, they call this guy in to train the troops.”

“He’s the kind of guy that would drink a gallon of gasoline so he could piss in your campfire.”

“That’s impossible!”
“Forrest Taft is the patron saint of the impossible!”

“You could drop this guy off at the Arctic circle wearing a pair of bikini underwear, without his toothbrush, and tomorrow afternoon he’s going to show up at your pool side with a million dollar smile and fist full of pesos.”

Han er med andre ord en steinhard granittmann med en intelligens som ville fått DVD-Jon og Magnus Carlsen til å ligne skitne amøber. Han innehar umenneskelige kampsportkunnskaper og ekstreme våpenferdigheter. På toppen av alt har han en giftig tunge som avvæpner enhver vulgær kommentar.

What the fuck you think you're looking at? "Nothing much at all"
Go ahead, shoot me. "I wouldn't dirty my bullets".

Den siste store overraskelsen i filmen er det voldsomme engasjementet omkring naturvern og hvordan verden går ad undas. Ved filmens slutt fremføres en tre minutters monolog om farene med oljeutslipp og global oppvarming. Dette er noe uortodokst og uvanlig i en hollywood-produksjon, men undertegnede synes dette var helt konge. HYLL Steven Seagal og "on deadly ground".



Karakter: 21 av 22 flashbangs


Funfact: On deadly ground var den siste filmen i Norge som ble forbudt av statens filmkontroll.

Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=kyD_6_jFB8A


Filmanmeldelsen ligger såklart under fanen "FILM" i lag med mange andre godbiter.