Filmanmeldelse

Dawn of the Dead (1978)

Tiden er kommet for å dra gullstandarden innen zombiekategorien frem i lyset, nemlig George A. Romero's Dawn of the Dead. Denne filmen har rykte på seg for å være den mest episke zombiefilmen som noensinne er laget. Kan dette stemme?!

Lørdags kveld satte jeg meg ned med chips-skåla i fanget og bevitnet dette 126 minutter lange postapokalyptiske horrordramaet. Det var stor stemning i stua da allerede åpningsminuttene ga meg en dyster ondskapens hotell-følelse. Skrubbsultne zombier er i ferd med å ta over verden i god gammel stil. Stemningen er desperat og rådløs, hvordan kan man unnslippe de levende dødes kjøttetende horder?

Det er kaos som regjerer og folk er usikre på hvordan epidemien skal håndteres. Militæret har satt inn styrker for å eliminere zombie-avskummet, samtidig som folk verner om sine kjære som er smittet av pesten. Begge parter pisser i motvind og det virker som en uløselig situasjon.

Vi møter to av våre helter Roger og Peter, to våpenvante SWAT medlememmer. De innser hvor håpløst det hele er og bestemmer seg for å desertere i lag med Francine og Stephen, to venner av Roger som jobber innenfor media. De knabber et nyhetshelikopter og ser seg aldri tilbake. Slik starter den elleville ferden vekk fra Philadelphia, dødens by.  

Zombier overalt

Etter flere hasardiøse pitstop der de fyller drivstoff og slakter litt zombier, bestemmer de seg for å "sjekke trøkket" på et shoppingsenter. De lander på taket og oppdager til stort hell at vedlikeholdsavdelingen i øverste etasjen er en zombie-fri sone. Dette gir de et velfortjent pusterom og muligheten til å klekke ut en genial og stormannsgal plan. På tide å ta over kjøpesenteret og tømme arealet for de menneske-etende dødsfellene.

Men hva skjer senere i filmen når en sinnsyk og barbarisk motorsykkelbande bestemmer seg for å involvere seg i kjøpesenter-festen? Det blir umiddelbart bråk, støy og vold, noe som får alle zombiene i distriktet til å stikke innom. Det brygger opp til et klassisk zombie-koldtbord. Party!

Gjett hvem som finner en våpenforhandler på kjøpesenteret?

Dawn of the dead er en strålende film som får hårene til å reise seg både i nakken og i nesehulen. Vi blir vitne til et fantastisk rått plot med en solid dose horror. I tillegg til dette får vi også oppleve noen morsomme og absurde scener som er med på å heve underholdningsverdien ytterligere. Dette innebærer blant annet å se zombier få pai i fjeset! 

 <-- sulten og klar for litt hjernemasse.

Filmen heter Zombie utenfor USA's grenser

1970 tallet er ikke akkurat kjent for de sykeste og mest ekstreme spesialeffektene. Dette gjennomsyrer hele filmen og trekker litt ned. Oppbyggningen av filmen er også litt annerledes og roligere enn nåtidens actionpakkede sanseorgasmer. Dette kan i verste fall hekte av de mest rastløse seerne. Men bare slapp av, etter 10 min får vi den første zombie-nærkontakten. Disse skapningene respekterer ingen intimgrenser.  

En del av skuespillerprestasjonene er av ymse kvalitet. Dette trekker også litt ned. Men man kan tross alt ikke stille for høye krav til en lavbudsjettsfilm heller.

Dawn of the dead er en film som alle zombie-entusiaster burde få med seg. Det er en gammel og litt annerledes film, men hvorfor ikke grave litt i arkivene og slå seg løs med glemte storheter!? Jeg konkluderer herved med at filmen kanskje ikke svarte til de forgylte ryktene sine. Det var ikke så hatten flyr og svetten kommer, men til tross for dette havner den likevel greit innenfor øvre halvdel av lista.

Favorittsitat fra filmen:
"When there's no more room in Hell, the dead will walk the earth" - Peter med kald og følelsesløs stemme stirrende ut i tomrommet, iført en minkpels og rile.




Karakter: 13 av 16 flygespark.

(Filmanmeldelsen ligger i lag med andre anmeldelser under fanen: film)

Grisevær

Det er mandag den 25 februar. Værgudene går amok og tyner Tromsøs befolkning maksimalt med ekstreme og ubehagelige nedbørsmengder. Snømenn i hele distriktet lider en makaber død mens vannet pøser ulidelig og ustoppelig ned fra himmelen.


Det er på dager som dette man kan lovprise seg med at man er vanntett og ikke laget av sukker. Det ville vært intenst å lide samme ulykkelige skjebne som disse stakkarene.

Bedre å være mannemann enn snømann!





Selv om det er et svinaktig dårlig vær ute er det ingen grunn for å bli sittende inne og gremmes med skjegget i postkassen. Dagen i dag har blitt brukt på livsnyting i lysløypa med langrennsplankene på bena.

Dette bildet er fra skistadion på øya i dag. Undertegnede kom i fare for å trø i en søledam.



Ute i slikt vær møter man ikke så mye folk. De få man faktisk støter på er stort sett de råeste og seigeste som er å oppdrive. Det kom derfor ikke som et sjokk at selveste Aleksander Os var ute å kastet glans over omgivelsene.

Alle kvinners våte drøm var ute og vætet seg!











                                                     
I dag var det greit å komme inn fra økt, ta seg en varm dusj og få på noen tørre klær. Kaffeposisjonen ble øyeblikkelig inntatt samtidig som rosinbolle-kolonien, som forøvrig hadde hopet seg opp på fatet mitt, måtte bøte med livet.

Skandinavisk Cup Inari

Dagene i forkant før avreise til Inari ble det gjort en god jobb i smøreboden hjemme. Å få nye ski har sin betaling. Men med så gode smøre fasiliteter er det bare gøy å jobbe med ski. Ellers var det bare rolig trening i flott natur. Godt å komme hjem å få gå på fjellet.

Team Mikkelsen`s smørebod

Inari Dag 1

Vi kommer vell frem til "VSK" sitt vanlige hotell. Får med oss VM sprint på Yle2. Positivt overaska over at det var svensk kommentator.

At Jönsson ble nr 4 var heller ikke helt feil. Men en klump i magen ble det når vi parkerte biln på stadioen. En hel haug av ski lå strødd utover plassen. Ser nermere at det er en smørevogn som er delvis svart. Svenskene sin oppbevarings vogn til ski hadde det vært brann i. Ikke ett artig syn..

Ser ut som en slagmark..

15 km klassisk. Ballhard løype.

Etter løypebefaring var taktikken ganske grei. Åpne med hode! Knall hard løype, lange gode bakker både oppover og nedover med alt du kan ønske. Fiskebein, slalom, fin diagonal og gode slake utforkjøringer. Alt en løpe kan ha. 

Løpet gikk bra for min del. Beste løpe på nasjonalt plan i distanse på veldig lenge. Nr 45. 

Resultatliste legges ut under Resulteter. 

Ny dag imårn, nye muligheter. Sprint skate! 

Ukas topp 5

Skippern er enda ikke i trening og har derfor god tid til å blogge!
På tide å presentere en ny spalte, ukas topp 5.

Denne uka har jeg tenkt å presentere en liste over hvem jeg ikke ville møtt i byens trangeste og mørkeste smug på en fredags kveld.


5: Hele det japanske sumoforbundet i vill panikk og dødsangst.





Mange sumobrytere veier opp mot 150 kg, og jeg kan se for meg at det er enhver buffets marerittgjest. Utøverne av denne sporten er kjent for sine strengt pålagte moralske og etiske regler, noe som selvfølgelig mister all sin mening i dette scenarioet. Med så mye masse og energi konsentrert på en så liten plass er det fort å miste kontroll over lukkemuskulaturen.











4: Zombieversjonen av homsepatruljen - de vil både spise meg OG gjøre meg metroseksuell.

Homsepatruljen, her representert ved Boy George

Begge aspektene ved denne agendaen skremmer meg og gir meg frysninger. Best å styre unna. 

Zombies

3: Justin Bieber - Æsj!

Dette hadde nok fremprovosert en oppkastbyge.











2: En ulykkelig og sint flodhest.

Flodhester er enorme, røslige og ubehårete dyr med stor klumpete kropp og korte ben. Hodet kan veie opp mot ett tonn og bittet er skikkelig drithardt. Kjevene er bygd opp slik at gapet blir nesten 180 grader. Dette dyret kan løpe opp mot 50kmt og er kjent for sin voldsomme aggresjon.

 <-- Ofte observert i beast-mode.

 
Dette kan fort bli et ekkelt møte hvis du utilsiktet skremmer både den og deg selv, samtidig som du holder en velduftende kebab i hendene.

1: En sint Clubber Lang som akkurat har tapt penger på oddsen.

Clubber Lang, the baddest man in the world.
Se for deg han i bar overkropp løpende mot deg med død i blikket og dynamitt i hanskene. Han grynter, roper og hyler skjemmende gloser som får deg til å miste både fotfeste og virkelighetsorientering. Du er en kjøter, en hund og en ussel bankebiff. Den verbale trakasseringen er giftig, men ikke la deg lure, det er den tryneknusende punchen som er verst. Denne mannen vil ommøblere fjeset ditt og slite deg i to.


                                                                          Dette er definetivt worst case scenario.

Kaffe

Tiden venter ikke på noen og uke åtte har allerede fått kjøtt på bena og sving på motorikken. Tromsø bader i et euforisk solskinn og jeg kan høre tilfeldige gledeshyl langs dramsveien. Folket er fornøyd! 

Haken/fluen i suppen/steinen i skoen er at undertegnede må sitte inne i kjellerbunkersen sin med en ekkel hoste. Dette er skikkelig ræva. Hesteræv.

 

Heldigvis kan jeg støtte meg til min gode venn kaffekoppen. Den svikter aldri og leverer terningkast 6 på løpende bånd. Smaksløkene jubler i orgasmisk rus simultant som hjernen eksploderer i kreativitet og livsglede. Husk å utligne trykket i ørene etter første slurken, humøret stiger fort. 

Det å holde i en varm kopp og kjenne den balsamerende duften av kaffe kjærtegne innsiden av nesehulen er vanskelig å sammenligne med andre jordiske gleder. Det er som å dimitere fra militæret.
Det sorte gullet renner motstandsløst ned strupen og lesker den med sin herlighet. Det er ikke rart kaffe er verdens nest største lovlige omsatte råvare i verden etter olje. Jordens befolkning forguder denne sentralstimulerende substansen!

Et lite dikt om kaffe:
Drikk kaffen din!
 Kaffe er digg
  Hvis du ikke drikker kaffen din kommer Liam Neeson og fiker deg
   Kaffe er som et ligg
    Digg!

Myter om kaffe: 

Einstein inntok kaffe intravenøst i perioden 1920-40.

Usain Bolt drakk en kopp kaffe før han satte verdensrekord på 100 m i 2009.

Yngwie Malmsteen har i ettertid påstått at kaffe var inspirasjonskilden hans for å bli en gitar-gud, ikke Jimi Hendrix.


For å stimulere intelligensen til Sturla har jeg også valgt å legge ved den kjemiske sammensetningen til kaffe:

Kaffe består av store mengder vann (H₂O) og koffein (C₈H₁₀N₄O₂), men inneholder også over 800 andre komponenter. Det viktigste fysiologiske aktive stoffet i kaffe er koffein. En vanlig kopp med kaffe kan inneholde mellom 90 og 150 mg koffein, avhengig av forholdet mellom kaffepulver og vann, tilberedelsesmåte og kaffetype.

NC Alta del II

Da var helgens norgescup-innsats i Alta over. Skippern og Mikkelsen har nok en gang underprestert og forlater nordlysbyen med dårlig humør, forstyrret væskebalanse og en tung svett bag som ikke triller seg selv.

Lurer frem et smil før start. Rock on!

Undertegnede som vanæret seg selv med å bryte lørdagens 15 skate (se lenger ned) gjorde et voldsomt fremskritt og kom i mål på søndagens klassiskdistanse. Hardt, vondt og nekrofilt, ja det finnes mange gode synonymer som kan beskrive dagens rennfølelse.

For å se det positive i situasjonen skånet jeg i det minste publikummet i Kaiskuru for min planlagte sprengning av lydmuren. Dette betyr at mange kunne gå lettet hjem med både brillene og trommehinnene i behold. Man kan ikke bare tenke på seg selv.

Mikkelsen kjører giljotin-posituren etter målgang.

Det er vanskelig å skrive på vegne av andre, så Mikkelsen får heller skyte inn noen gyldne ord om hvorfor han ikke hentet frem pseudonymet Pikkelsen på distanserennene. Vi venter spent :)










15 km klassisk er en fin distanse som byr på uante muligheter til å besøke kjelleren. Bloggredaksjonens delegasjon i Alta grep denne muligheten og kjørte sightseeing med full pensjon. Ingenting er som litt god gammeldags tyn. Det som er synd er at vi fikk betalt i syre i stedet for edel valør. Langrenn er en brutal sport. Vilje og innsats blir ikke alltid belønnet med ønskelig resultat.

 Full kontroll i smøreteltet med forbilledlig orden på smørebenken. Ser du dama til Espen Li?

Mikkelsen leverer estetikk i smøreteltet. I dag skal han Fa** St**** lørve ***!

Sjekk ut: ikkegodtnok.blog.no

Sturla var også i Alta og velsignet arrangementet. Her sitter han å røyker litt før start. Livet er herlig!




Dette får meg til å tenke litt på Weekend-Willy fra Vormsund sitt leserinnlegg der han deler sine tanker rundt Lance Armstrong.

Det skal understrekes ganske kraftig at røykingen til Sturla er 1000 % mer lovlig og nødvendig enn preparatene Weekend-Willy og Lance Armstrong har tatt.

I dag var det tungt å henge på skistadion.

Her tenkte jeg å skrive litt om lørdagens personlige skandalerenn. Dette var en overraskende og grusom opplevelse der jeg måtte kaste inn håndkleet etter 6 km. Med katastrofal dagsform og patetisk kropp var rett og slett en DNF den eneste utveien. Snakk om å være stiv i HELE kroppen fra tåa til fjeset. Ikke nok med det, oksygengjelden som opparbeidet seg på disse knappe 6000 meterne fikk meg til å føle meg som et vandrende sort hull.

Store mengder med digg og utenomsportslige sprell på kvelden fikk meg heldigvis til å glemme dette og finne smilet tilbake.


Rolf Einar og Bugge leverte bra som roomies og var med på å udødeliggjøre denne weekenden i Alta.

Undertegnede tar flyet tilbake til Tromsø for å finne overskuddet og gløden igjen. I'll be back!

Mikkelsen tar turen hjem til Vadsø for deretter å levere sinnsyke og voldsomme resultater i skandinavisk cup Inari neste helg.




<-- Mikkelsen vurderte et øyeblikk etter rennet å ta overgang fra kretslaget til sirkus Arnardo. 

Norgescup Alta dag 1

Denne helgen er det norgescup i Alta som står på turné-plakaten til Mikkelsen og Skippern. Vatz er hjemme og skal forsvare bloggredaksjonens ære i Tromsø Skimaraton.

Sprint klassisk ble ingen suksess for undertegnedes del. Det stemmer ikke helt om dagen, og det er vanskelig å forklare hvorfor. Jeg føler meg litt som Hulken når han prøver å spille blokkfløyte, frustrert! Jeg ble i det minste belønnet med utslitt kropp, litt spying og kvelningsfornemmelse etter målgang.

Mikkelsen var langt nærmere avansement og endte opp på den bitre 32 plassen, knappe halvsekundet unna storhet! Selv med skostørrelse 52 var marginene på feil side i dag. Close, but no cigar.

Det er god tid til å blogge når man kommer prematurt hjem fra sprint skirenn. Derfor har jeg også tid og krefter til å nevne litt kuriositeter som fasinerer her i Alta. Vi har blant annet vært heldig å fått et dass med gjennomsiktig dasslokk. Dette har jeg aldri før vært vitne til, og jeg har levd siden 1985. Tøft.

Vi har også vært heldig med tv'n på rommet. Dette er neste års modell, noe som betyr at vi kan linke videofiler mellom tv og pc ved hjelp av trådløst nettverk og bluetooth. Sweet! HD kvalitet dagen lang! Flaks at jeg pakket 3d-brillene, var litt i tvil før avreise.

Skippern trer frem fra kulissene

På tide med et comeback-innlegg på skimetal!

3 mnd har passert siden sist undertegnede har bidratt noe som helst på sjefs-bloggen. Dette utilgivelige faktumet skyldes ekstrem motivasjonssvikt og generell apati. Heldigvis har Mikkelsen og Vatz levert varene og holdt den trykkende etterspørselen under kontroll. Det er viktig å gi folket det de vil ha, ellers blir det fort mye styr med samfunnskollaps, opprørspoliti o.l. Men nå er heldigvis motivasjonen for skriftlige ablegøyer på plass igjen, party hard!

Mange skjebner i verden...

For å oppsummere de siste måneders eksistens må jeg dra frem personlige høydare som rockeradio-kanalen Bandit FM i Østersund. Svenskene har skjønt det, dette var jævlig bra! Tanker rundt Skandinavisk-cup skirennet denne helgen er ikke noe jeg vil utdype noe mer om bortsett fra at jeg skjendet mine egne målsetninger. Stamp- og boblebad-fasilitetene i Vålådalen derimot er noe som fortjener en stjerne i boka.

Uken etter dette var det NM på Vang. Her var det også null eller færre høydepunkter å komme med (idrettslig). Det som er verdt å bite seg fast i er Mikkelsens fremragende evne til å tenke zombie i hverdagen på. På flyplassen i Tromsø fikk vi begge øye på en brøytemaskin som ingen tidligere hadde sett. Dette måtte jo være det ultimate zombie-utryddelses-fartøyet med kvern fremme på grillen.

Det siste høydepunktet jeg skal dra frem i lyset er tilstedeværelsen min på tirsdagstrening på onsdag, en av signaturøktene til TMB. Det er med stor entusiasme jeg kan formidle at evolusjonen av styrkesirkel-konseptet går rette veien.Vatz presenterte 30 avsindige og mishandlende minutter i form av grisetunge mage/rygg-øvelser uten pause (tilnærmet). Dette fikk meg til å tenke på merittlisten til TMB og at verdiene er godt ivaretatt.

TMB awards:

Myllylä viser rett innstilling

European Award of Hardness 2008, 2009, 2011
International Muscle Festival 2009, 2010, 2011
Sundance Festival of Core Strength 2005,-6,-7,-8,-9,-10,-11

TMB mission:
Trene hardt og målrettet til fråden står ut av kjeften. For TMBs garvede krigere er melkesyre like konstant og selvfølgelig som tyngdekraften. Gjennom trening som aldri er sett siden sovjetunionens dager, skal vi fore løpere til landslag og WC.
(kilde: TMB)

Dagen i dag ble tilbrakt i blendende solskinn ute i skiløypa med Mikkelsen og Bonehard-Johansen. Her mesket vi oss i omgivelsene som en desperat hund mesker seg i en stabel nystekte vafler. Mandag 13/02-2013 var med andre ord en dag der det bare var å plukke fra øverste hylle og la seg rive med av naturens herligheter! Mikkelsen som er i godt slag om dagen hadde store problemer med å ikke gå alt han hadde hele veien. Han måtte med andre ord isoleres og holdes unna pole-position underveis. Etter økt skjemte vi oss bort med kaffe og zombies. Nuketown 2025 er en formidabel utfordring som umulig kan undervurderes!

Team Peltonen tar seg en sup

Bedriftscup og TSM!!

Bedriftscupen går inn i noen særdeles viktige uker nå, med 26 poeng å kjempe om denne uken med 10 km klassisk på tirsdag og Tromsø Skimaraton til helgen. Lista til nå ser slik ut med Tarjei og Bugge på delt 1.plass etter å ha tatt hver sin seier og 2.plass, med Pål Severin på 3.plass. Bård Bakkehaug har vist gammel storhet og er like bak Pål Severin på sin 4.plass, mens kampen om å være blant de 5 beste er helt åpen. Petter Myren er den som har kommet best igang av de som var på pallen i fjorårets bedriftscup, men mye vil endre seg etter denne ukens konkurranser.

Tarjei Solli   23

Christian Bugge     23

Pål Severin Båtnes   16

Bård Bakkehaug    12       

Petter Myren    7

Thomas Rønbeck  7

Martin Vatshaug   6

Simon Gundersen  4

Tobias Kruse Sørensen  4

Kristian Ulriksen2

Runar Hermo   2

Håvard Hegg Bergan   2

Ørjan Walseth   1

Tromsø skimaraton er for mange ett høydepunkt i årets sesong, men krasjer med Norgescup i Alta og konkurransen blir derved mye mer åpen, uten mange av favorittene på startstreken. Det hersker usikkerhet rundt hvem som blir å stille, men Tarjei og Pål Severin er to av favorittene foreløpig i det 42 km lange rennet. Her skal det gås 4 runder på 10,5 km med skilt for hver kilometer, hvor staking må sies å være en viktig egenskap. Mange TMB`ere debuterer nok også på dette rennet (ikke seksuelt), hvor man kan nevne navn som Jørund Skjei og Fredrik Rosanof.

Det er uansett bare å få på seg krigsmaska og komme seg ut i terrenget og krige om poengene!

                                           TMB`s spydspiss viser den rette innstillingen

                                                        Rett innstilling før skirenn

Finne form!

Nå om dagene er det oppladning til NC Alta og Skandinavisk Cup i Inari. Trene, spise og hvile går dagene ut på.

Men først har æ både gått 15km klassisk i KM i Harstad og Arctic Skifestival 20km klassisk fellestart i Finnsnes med godt hell. 

KM Harstad: Dagen starta tidlig, 4,5 tima i bil. Ikke helt optimalt før ett skirenn. Men med god hjelp av unge Nygård og Farstad i bilen ble turen trivelig.
Litt stress før start for å finne feste og med å rekke start. Men fikk med meg staver og ski til start så da  var det bare å gønne på!
Resultatet ble en fin 3plass bak Matin Mikkelsen (1plass) og Andreas Nygård (2plass).

Godt fornøyd med premien og to pallplasser i biln på tur hjem. Vi vant ikke gitar.. 

Arctic Skifestival: Ikke like lang kjøretur stod på programmet og heldigvis for det. Flaks for meg hadde  vi ordna Sturla som sjafør, og tradisjon tro når en Einarssons skal kjøre noen plass så har man litt ekstra tid. Idag var det godt å ha tid. Får når æ våkna, litt for seint, ringte æ Skippern for å høre hvor dem var. "Er litt sein! Vi er der om 10 min". Men 10 min holdt akkurat får å hive nå klær i baggen å komme seg ut døra. 

Vell fremme hadde vi nok tid så det var bare å gjøre seg klar til start. 

Nok ett klassisk renn ble levert med høy kvalitet fra min side. Ting begynner å falle på plass utover løpet og kretstoget kunne sette fart! 

Resultatet ble. Martin Mikkelsen nr 1. Æ nr 2 og Skippern nr 3. 

Nesten samme målfoto som i ett litt større renn idag. Men innsatsen er den samme. Uvisst hvem som er på bildet. 

Dagene ellers brukes til trening i fabelaktige løyper i Tromsø og et fantastisk vær. Fine forhold til å finne form på. 

Under er en liten film fra en økt tidligere i uka. Kun laget for å vise hvor fint det kan være på Tromsøya. 

http://www.youtube.com/watch?v=Fj3EGh3K_Qs