Lørdag 22.juli var datoen for løpefesten Midnight Sun Maraton, eller MSM som det kalles. Midnattssolen glimret med sitt fravær, men det gjorde ikke løperne og regnet. Jeg har beinhinnebetennelse så gikk dessverre glipp av MSM, men uansett bedre enn å ha hjernehinnebetennelse tenker jeg. Jeg stilte derfor som amatørfotograf og heiagjeng på mila, i tillegg til å være drikkelanger for Jørgen Wickstrøm på halvmaraton. Det hadde bygd seg opp til en skikkelig duell på mila blant de lokale heltene, deriblant Ulriksen, BT Nygaard, Skippern, Martin Mikkelsen, Espen Mikkelsen, Hermo osv. Showet ble likevel sjålet av en Afrikaner fra Vadsø som leverte knalltiden 31.23, foran to ungutter som begge løp på rundt 33 minutter. 4.plassen ble hentet av BT som leverte ett rått løp med sitt kenyaner-steg, og løp inn på 33.13.
nr 2 og 3, uvisst hvilken rekkefølge...
BT, Ulle og Sven
Skippern er sliten
BT, Sven og Ulle 2 km før mål
Innspurten til BT, Sven og Ulle, samt 2. og 3.plass
Slitne folk på vei mot mål
Wickstrøm har strategisk plassert seg ved teten i damefeltet for å få mest mulig kameratid
Wickstrøm leverte sitt livs halvmaraton (muligens hans første halvmaraton, men likevel) med tiden 1.21.30, etter å ha løpt etter ett skjema til 1.23 første halvdel. Han la seg taktisk til i dameteten for å kunne få mest mulig publisitet, før han satte inn støtet halvveis og begynte å dundre forbi slitne kropper som slet seg bortover asfalten på flyplassveien. Mens andre hadde desperasjon og lengsel etter død i blikket hadde Wickstrøm kun heder og ære i sikte. Siste mila gikk visstnok på 36.30, noe som var personlig rekord på mila. Ikke verst å perse på mila på siste del av halvmaraton! På den siste kilometeren holdt han på å bli stoppet av en 6-7 damer med skjørt og pumps, men han sprang bare rett mot de og kommanderte de ut av veien, til stor jubel. Ikke engang en gjeng ville damer kunne stoppe han på vei inn mot mål!
Espen´s opplevelse:
Ettersom min arbeidgiver JM Hansen har som tradisjon å stille lag på Msm-mila va æ ikke vanskelig å be. Motet var på topp med store forhåpninger om å fullføre mila. I godt regnvær sto vi klar på start sammen med ca 1000 andre gale dyr. Når startskuddet ble fyrt av startet galskapen som en flokk med gnu over en elv. Folk kjempet seg frem med horn og klov.
Utover løpet kom det en smerte i bryste som lyn fra klar himmel, fikk akkutt krokrygg og betong legga. Måtte legge om målet om en god tid underveis. Det endte med at målet ble redusert til å slå 4.plassen i dameklassen fra Ulfstindmila. Så når 2.plassen i dameklassen kom i rygg på siste km var det bare å gire om. Med en kanon spurt kunne æ heve arman over hode etter å ha slått bragden fra Ulfstindmila.
Som lag kom det en opptur. En kanon sterk 2.plass. Snittet av de fem beste tidene var det som la grunnlaget. Hadde æ ikke kuka det hele til med å få intens sting hadde kanskje vi klart 1.plassen. Nytt år til neste år. Nye muligheter!
Skippern forteller:
I år har undertegnede stilt dårligere forberedt til adidas-mila enn vanlig. Årets treningsfokus har hittil vært på trivsels/sint-pumping i styrkerommet og rulleskiøkter i stedet for løping. Spennende opplegg, men det stoppet ikke meg fra å delta på årets MSM-folkefest med krigsansikt og brikke på skoen.
I stedet for oppvarming måtte jeg gjøre dagens gode gjerning, nemlig hjelpe en eldre herremann fra Bardu med å finne tråden som hadde forsvunnet i tightslinningen. Det var en desperat situasjon siden han ikke hadde særlig lyst til å løpe mila med buksa på knærne og lemmet fritt. Før jeg ante det gikk startskuddet, og sirkuset var offisielt i gang. Etter 20 meter oppdaget jeg at skolissen var åpen. Jeg tenkte umiddelbart på Snorri Einarssons bragd fra 2011 da han opplevde samme skjebne på den samme distansen. Mer enn dette rakk jeg ikke å tenke før jeg plutselig var i mål igjen. Resultatet ble en 12. plass på tiden 34.45. Dette er ikke så mye å skryte av på gamlehjemmet når den tid kommer. Da kan jeg heller skryte av pog-samlingen min eller hvor mange pølse i brød jeg kan spise. Til tross for dette var det årsbeste og jeg får si meg fornøyd.
Subjektiv følelse var halvveis ræva +, egentlig helt ok. Det ble en god hardøkt med et fantastisk folkeliv langs løypetraseen. Til og med damemagnet og skiskyterbarbar Alexander Os ble observert brølende i telegrafbukta. Vatz leverte hardcore coaching og oppmuntring fra sykkelsetet. Bautaen fra Drevja blør for redaksjonen både med nummer på brystet og i funksjonær-rollen.
Wickstrøm leverte sitt livs halvmaraton (muligens hans første halvmaraton, men likevel) med tiden 1.21.30, etter å ha løpt etter ett skjema til 1.23 første halvdel. Han la seg taktisk til i dameteten for å kunne få mest mulig publisitet, før han satte inn støtet halvveis og begynte å dundre forbi slitne kropper som slet seg bortover asfalten på flyplassveien. Mens andre hadde desperasjon og lengsel etter død i blikket hadde Wickstrøm kun heder og ære i sikte. Siste mila gikk visstnok på 36.30, noe som var personlig rekord på mila. Ikke verst å perse på mila på siste del av halvmaraton! På den siste kilometeren holdt han på å bli stoppet av en 6-7 damer med skjørt og pumps, men han sprang bare rett mot de og kommanderte de ut av veien, til stor jubel. Ikke engang en gjeng ville damer kunne stoppe han på vei inn mot mål!
Espen´s opplevelse:
Ettersom min arbeidgiver JM Hansen har som tradisjon å stille lag på Msm-mila va æ ikke vanskelig å be. Motet var på topp med store forhåpninger om å fullføre mila. I godt regnvær sto vi klar på start sammen med ca 1000 andre gale dyr. Når startskuddet ble fyrt av startet galskapen som en flokk med gnu over en elv. Folk kjempet seg frem med horn og klov.
Som lag kom det en opptur. En kanon sterk 2.plass. Snittet av de fem beste tidene var det som la grunnlaget. Hadde æ ikke kuka det hele til med å få intens sting hadde kanskje vi klart 1.plassen. Nytt år til neste år. Nye muligheter!
 |
| Gasellen Espen Mikkelsen. |
Skippern forteller:
I år har undertegnede stilt dårligere forberedt til adidas-mila enn vanlig. Årets treningsfokus har hittil vært på trivsels/sint-pumping i styrkerommet og rulleskiøkter i stedet for løping. Spennende opplegg, men det stoppet ikke meg fra å delta på årets MSM-folkefest med krigsansikt og brikke på skoen.
I stedet for oppvarming måtte jeg gjøre dagens gode gjerning, nemlig hjelpe en eldre herremann fra Bardu med å finne tråden som hadde forsvunnet i tightslinningen. Det var en desperat situasjon siden han ikke hadde særlig lyst til å løpe mila med buksa på knærne og lemmet fritt. Før jeg ante det gikk startskuddet, og sirkuset var offisielt i gang. Etter 20 meter oppdaget jeg at skolissen var åpen. Jeg tenkte umiddelbart på Snorri Einarssons bragd fra 2011 da han opplevde samme skjebne på den samme distansen. Mer enn dette rakk jeg ikke å tenke før jeg plutselig var i mål igjen. Resultatet ble en 12. plass på tiden 34.45. Dette er ikke så mye å skryte av på gamlehjemmet når den tid kommer. Da kan jeg heller skryte av pog-samlingen min eller hvor mange pølse i brød jeg kan spise. Til tross for dette var det årsbeste og jeg får si meg fornøyd.
Subjektiv følelse var halvveis ræva +, egentlig helt ok. Det ble en god hardøkt med et fantastisk folkeliv langs løypetraseen. Til og med damemagnet og skiskyterbarbar Alexander Os ble observert brølende i telegrafbukta. Vatz leverte hardcore coaching og oppmuntring fra sykkelsetet. Bautaen fra Drevja blør for redaksjonen både med nummer på brystet og i funksjonær-rollen.
 |
| Mila er ballhard. Det er Mr. T også! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar