Malangen, et treningsparadis!

Som tidligere skrevet åpna samlingen med testløp i tromsdalen. Deretter gikk turn under sjøen til Malangen. En halvøy med uendelige muligheter for trening. Samlingsplan var spikret med store muligheter for å kjenne litt på melkesyre og støle muskler.

Troppen før økt

Ettersom vi skulle bo på Folkehøyskole 69 var standaren satt.

Barbariske langturer og syrefestival som overskrift på intervall hadde samlingen alt av innhold som vi bare kunne drømme om.

Og ikke minst en utradisjonell bryteøkt der smidighet og balanse skulle få en ny betydning. De fleste vet at skiløpere ikke er kjent for å være blant de mest smidige, heller en gjeng tømmerstokker som løper rundt i skog og fjell. Men vi tok utfordringen på strak arm. Etter noen spektakulere hopp og kråkestup som ikke lignet ræva fikk vi prøve oss på brytekamp. Tøffe tak ble det. 

Det klassiske rævgrepet

Her kommer noen bilder fra samlingen.

Marit drar toget inn etter 6timer

BT 

På vei opp på Skolten 

På toppen. 

Skippern forteller:

Barmarkssamling i Malangen har nok en gang overbevist med godt vær og frodig natur. Det er ikke ofte så mange gale kjøtere er samlet på Mortenhals for å trekke sverd og duellere. Den groteske enden av intensitetsskalaen ble utforsket grundig samtidig som iskalde og likegyldige blikk ble utvekslet blant mannskapet.

Jobben ble gjort og den evighungrige treningsdagboka fikk verdifull input.

Bjørn Thomas fikk løpe i myr og elv mens han ropte: "Koffor e æ så gaal?!", Farstad fikk fortalt hittil ukjente historier fra utelivet i Tyrkia og undertegnede fikk karatesparket ned litt råtten skog og hørt på Gorgoroth etter økt.

Onsdagen ble sparket i gang med en vulgært hard staketur langs Malangens uendelige riksvei-sletter. Krampeaktig innsats og hedensk tempo gjorde sitt til at kroppen gikk i nødmodus allerede på samlingsøkt nr 3. Andreøkta var som tidligere nevnt bryting. Coach Skogstad sin gale arbeidskollega, "Mikke", viste gledelig frem hvordan man skal bli ufin ved hjelp av enkle grep. Som en slags kuriositet på slutten av økta ble jeg brukt som eksempel da alle de skitne triksene skulle vises frem. Etter et kne i kjeven, et bjørnegrep langs ribbene og fingerleddene i overstrekk måtte jeg se meg nødt til å "tappe out" ganske hyppig til stor entusiasme blant publikum.

Torsdagen ble brukt til både rulleski-intervall og fjelltur. Carlos Ballesmattos var nok en gang på toppen av et nordnorsk fjell og fikk signert seg inn i turboka. Nedturen ble såklart unnagjort så snart som overhodet mulig slik at vi kunne rekke litt bonus-slyngetrening.

Fredagens fysiske utagering bestod av en solid langtur. 6t med diverse bevegelsesformer kun avbrutt av korte chips- og cola-pauser. Bragden ble såklart feiret med elvebad og kake til kvelds. Som en merkverdighet kan det nevnes at Bjørn Thomas påstod at han hadde vakre ben og at han kunne gjort karriere som boxer-modell. Han badet naturligvis naken for anledningen.

Team Nord Norge

Lørdagens meny bydde på kroppsmishandlende elghufs i ulendt terreng. Krigsansiktene flokket seg opp langs fjellsiden i slangeformasjon som en slags naturstridig motsatt rennende elv. Anteksi Nygaard mente at han lå på 70 prosent av maks med et lidende ansiktsuttrykk og melkesyre sprutende ut av alle kroppsåpninger. Det skal nevnes at det var flere enn han som sleit med sement-ben denne dagen. Ulriksen derimot virket sprek. Etter å ha sparket skistaven i fillebiter på oppvarmingen ble det løping opp bakkene, noe han mestret godt. Ryktene svirrer rundt Martin Mikkelsen som visstnok skal ha satt hodet under armen de siste dragene og vunnet økta.

Etter intervallen ble de fleste komatøs. Undertegnede gikk i dvale til 30 min før neste økt og måtte spise chips i liggende stilling i et kvarter før livsgnisten igjen sparket i gang maskineriet.

Søndagen ble tilbrakt i myr og sump-terrenget mellom de episke fjellene på Malangshalvøya. Dype spor ble satt i myra. Dette hindret likevel ikke smilene i å sitte løst blant de herjede og nedbrutte krigerne. Ulriksen som de siste månedene har pådratt seg et penetrerende ballerinasteg fikk utfordret seg mer enn f.eks Pikkelsen med sitt fjellstøe skostørrelse 52- steg. Jostein som også skjemte seg bort med løpetur denne dagen fikk svettet godt og jobbet med sine indre demoner. God mental og fysisk trening til neste helgs halvmaraton.
 

Conan blir kalt apetryne. Dette faller dårlig i smak og "Derlok" får så hatten passer.

 Heldigvis var Conan med på tur. Det var lett å finne inspirasjon fra hans steinharde tilværelse som opportunistisk barbar.

Conan blir omtalt som en vendhyansk okse og må holdes tilbake av 4 mann og lenker av stål.

 Samling i Malangen var nok en gang great success!