Finnvikrennet 2013

Denne helgen var det det tradisjonsrike finnvikrennet som bydde opp til dans for bloggredaksjonens eventyrhungrige mannskap. Ved å melde oss på dette arrangementet fikk vi æren av å krige oss gjennom 18000 steinharde meter i den sagnomsuste og forlokkende finnvikdalen. Dette var virkelig en flott opplevelse som ga oss livsglede i bøtter og spann. Anbefaler alle å gå dette rennet neste år!

Vatz, Mikkelsen og Skippern stilte alle tre selvsikre til start. Dette skulle bli skikkelig hardcore, litt som en svartmetall-konsert på SFO.


Skipperns opplevelser:
Jeg var veldig giret før start og følte et slags guddommelig kall til å bryte ned kroppen maksimalt. Smilet var på plass og gleden over å være tilstede var stor! Etter 4 km måtte jeg dessverre slippe taket på de gale fartsdemonene Martin Mikkelsen og Bugge. Resten av løpet var en brutal soloferd langs de endeløse og vindbefengte slettene. Bugge lå like foran med en ubehagelig 10 sekunders luke. Denne var tilsynelatende umulig å tette, og vi endte like godt opp med ca denne differansen i mål. Av og til lurte jeg på om det bare var et synsbedrag eller om han virkelig var der. Til tross for den provoserende luke-fadesen klarte jeg i det minste å holde tidligere norgesmester Bjørn Anders Kroken bak meg. Den ville og gale mannen ikledd en blå drakt ga seg aldri og endte opp bare 50 sek bak undertegnede.

Målgang ble feiret med kvalitetskaffe og gourmet-vaffel i godt selskap på klubbhuset til kvaløysletta skilag.

   
<-- Avstanden til Bugge var fiksert i dag. Her illustrert ved en råtten tegning.










Vatz opplevelser:
Oppladningen til rennet var topp med fredagsburger og zombiedreping sammen med Mikkelsen og Skippern, følte meg grei og opplagt på morgenen også etter en god kopp kaffe. Det eneste som kanskje trakk i negativ grad var at jeg etter å ha sett Tangeruddampen på torsdag har hatt kaptein sabeltann på hjernen. Stemningen ved påmelding var uansett strålende med mange giganter klare for start. Kjøpte en vaffel med jordbær og en kaffe før start for å få turrennfølelsen og være en livsnyter (skal ikke forveksles med det skippern kaller for "livs-snytere").

Opplevelsen etter start var derimot ikke spesielt positiv, og alle rygger var for sterke til å henge på, det var som å stå på togperrongen og bare se togene kjøre forbi. Stigningen opp Finnvikdalen var ganske ubarmhjertig, så det hjalp ikke akkurat at det var sterk motvind på flatene tilbake mot Storelva, med igjenføkne løyper. De siste 17 km av rennet (av 18 km) følte jeg meg som en sjiraff i en våt myr og vaffel ved målgang har sjelden vært bedre.

Mikkelsen, Skippern og Vatz

                                                    God stemning på premieutdeling

                                                                    Dagens vinner

                                         Valg av antrekk fikk ikke nevneverdig innvirkning på resultatet

Mikkelsens Opplevelser: 
Ettersom fotan ikke har vært i harmoni iforhold til resten av kroppen, så valgte æ å stille med god gammeldags klassisk utstyr. Litt bittert ettersom det er få turrenn som er i skøyting. Men nåkk om det. Dagen var allerede noen timer gammel før vi fikk pistolskuddet å vi fikk slippe løs udyret inni oss.
Forhåpningene var ikke av de største når æ kun klarte å henge med første 200meter. Etter det ble det en kamp mot eget hode.
Underveis måtte undertegnede lure inn noen skøytetak får å holde følge med Vatz sine enorme krafttak i motvind og fåkksnø.

Her er en video fra løpet som beskriver det meste.

http://www.youtube.com/watch?v=DGMlp3qkmFs&feature=youtu.be