Muonio

Har hatt gleden av å være på FIS-renn i Muonio, og ikke minst en formidabel hyttetur med gutta (og jentene) fra Team Nord Norge og Troms kretslag. Havna på hytte med Buggiz og BT, og nabohytte med Skippern, Mikkelsen, Solveig og Niviaq. Good times!

Rennprogrammet startet på fredag og besto av klassisk sprint, 10 km klassisk og 15 km skate, med store deler av verdenseliten på plass. Innenfor løypesettingens verden er sprintløypa noe av det mest originale jeg har sett, starten var i en fiskebeinsbakke, hvor man etterpå kom inn i ett lite diagonal og stakeparti, før det var S-svinger ned mot mål og inn på oppløpet som var i fiskebein! "Det var mer ski-cross enn sprint" (sitatkilde ukjent, men tror det var Marit Robertsen som uttalte noe i denne retningen). Verdenseliten leverte på sprinten, mens vi andre ble satt på tilskuerplass etter prologen, noe Skippern nok var mest skuffet over. Skippern lot skuffelsen over 82.plassen gå utover en pakke ukjent kjøttpålegg på den lokale butikken med sine "fists of steel".

Mer rapport fra rennene får Skippern og Mikkelsen komme med, men stemninga i hyttene tok seg opp, selv om det ikke ble noe sauna.
BT leverte et enestående engasjement rundt Petter Myren og hans treningsiver. "Kan noen stoppe Petter Myren???" runget over hytta på lørdagsmorgenen, mens han ivrig poserte i kretsklærne sine.

                                         BT lanserer seg selv som Troms skikrets nye langrennshåp,
                                         mens Bugge kritiserer fettprosenten hans.

Bilturen hjemover fra Muonio skal også nevnes, i utgangspunktet var vi 3 stk langrennsløpere med masse bagasje i bilen, men skjebnen ville ha det til at Elias Valøy og Sindre Snekkevik måtte sitte på grunnet manglende skyss hjem. Det ble en lang og relativt intim tur hjemover for oss som satt i baksetet, mens Mikkelsen kjørte og Skippern leverte "dilemmas" fra forsetet på løpende bånd.

Skippern skriver:
Vatz har truffet bra med beskrivelsen av Muonio-helga. I hytte nr 2 der undertegnede og Mikkelsen bodde ble derimot saunaen hyppig brukt. Det ble både sint-badstuering pga begredelige resultater samt trivelig normal-badstu etterhvert som skuffelsene la seg. Rosafarget med blodsprengte øyne kravlet vi krampeaktig ut av saunaen for å sitte på benken og temperere oss til lyden av Bjørn Hellfuck. The finnish experience.

Movember-ånden har svøpt hele bloggredaksjonen, og samtlige stilte til start i den finske sesongåpningen med bart. Dette gåtefulle "fart med bart" fenomenet ble satt på den ultimate test da vi tappert gikk i krigen med startnummeret på. Dessverre vanæret samtlige seg selv med skandaløse resultater i sprinten, og undertegnede måtte rake fjeset for å komme ovenpå igjen. Barten ble to uker gammel. Some die young. Mikkelsen derimot mente at man fikk utrettelige lår med ansiktshår og ga det en ny sjanse på lørdagens klassiskdistanse. Vatz tok det hele med knusende ro. Han har tross alt hatt bart siden han var 8 år gammel og gikk på mellomtrinnet, så hele movember-opptrinnet preget han svært lite.

Ellers var det to obligatoriske middagsbesøk på den lokale superrestauranten Kammari som har brent seg fast i minnet fra helgas strabaser. Her ventet det oss som vanlig overdådige american family size-porsjoner med sweetolainen mat og kjempestemning. BT som hadde vært innom Kammari forrige uke hadde inside-information om servitrisen og spurte jevnlig hvordan the party in Levi was? Fuck sleep, parrrrty in Levi! Stemning!

Lørdag og søndag ble en sportslig opptur etter fredagens FML-opplevelse. Blant annet leverte Vatz en fremragende 10km og gikk 50 prosent bedre enn han selv trodde. Hadde han hatt noe annet enn CH10 og gammelt gress under skiene ville han sannsynlig truet topp 100 på lista.