Høydesamling i Tignes

Da va bloggens tredje sønn returnert til moderlandet fra de franske alpenes klamme og håndfaste grep. På tide å skrive jomfruinnlegget i tidenes sykeste og mest offensive blogg!

På grunn av kompliserte og unevnelige internett-forhold i Tignes måtte jeg vente med oppdatering til endt opphold. Men som Egon Olsen sier, timing is everything!

The Team Nord-Norge dudes

To uker i høyden har satt sine spor i kroppen. Nei, jeg er ikke bare sliten, men jeg kommer hjem med en øm pekefinger (laktat-testing), lett forbrent fjes (sol) og en litt stusslig november-bart.

Det har vært en konstant krig mot atrofi, dehydrering og forbrenning. Spise, drikke, krige/trene og sove. Sånn har dagene gått. Heldigvis har det hele foregått i idylliske og grensesprengende omgivelser. Enorme fjell som nærmest slår deg i fjeset med sin eksistens, for ikke å snakke om en helt vanvittig isbre der den franske vintersportsgalskapen har slått rot. Her kan hvem som helst ta på seg skiene  i 3000 meters høyde og jobbe med hemoglobin-nivået sitt. 

Denne høyden herjer med kroppen din. Man føler seg råtten, ussel og patetisk, spesielt de første dagene. Fokus på øktene var å holde laktat-verdiene i sjakk slik at kroppen faktisk trente i-1. Dette innebærte langsom subbing langs de svake helningene i slow-motion. Det var ikke mange sprellene som skulle til før oksygengjelden straffet deg hardt som et spanskrør over fingrene.

Det er vanskelig å oppsummere 14 dager med umåtelig munterhet og knallhard trening, så det blir en svært kort versjon. Mange inntrykk sitter igjen etter årets alpe-turnè. Høydepunkt har blant annet vært den eldre franske herremannen som tok breen med storm i sin ekstremt vintage-trikot og briko-briller fra 94. Rått! Et annet høydepunkt var en syk episode da jeg og Nygaard var i basseng og skulle dusje våre legemer etter innsatsen. Det kommer en dame vandrende inn og begynner å klappe og hoie (lenge). Vi skjønner jo ikke hva det motsatte kjønn gjør i herregarderoben?! En mann uttaler: don't worry, she is just shocked because of your huge dicks. Ganske surrealistisk situasjon. Flere damer kom vandrende gjennom dusj-seksjonen og vi måtte evakuere asap. Det er fremdeles uklart hva som egentlig foregikk og hvorfor... Men show ble det jo! 
Et annet sterkt minne er en av de 40 minutters bilturene da vi konstant skiftet radiokanal på leit etter noe som ikke var skikkelig dritt. Det er skremmende hvor mye soft musikk en radio kan pumpe ut via 40 kanaler i Frankrike.

Men en fantastisk samling ble det. Europas tak er noe helt annet enn Tanas tak (!!).
I starten var det nesten bare Team Nord-Norge og det franske landslaget som var på plass og gjennomførte mannevonde økter i Tignes. Siste uken derimot kom det veltende inn horder med mennesker noe som gjorde heis og tog-transport til breen til en boblende og sydende affære. Alpinister har til opplysning verdens største sekker, så det ble litt sild-i-tønne.
 
Alt i alt var det absolutt verdt den 15 t lange reisen frem og tilbake. Alle holdt seg friske, mye herding av kropp og sjel er gjennomført og herlige matretter er fordøyd. Ingen lærte seg baguett-språket, men mye gestikulering, bonjour og croassant gjorde oss forstått. Omsider e vi tilbake i Tromsø for å herje videre. På tide med en god TMB-økt i nordnorsk natur for å dyrke kropp og sjel. Back to the roots!!