Fjorårets oppladning var preget av en stygg bihulebetennelse og kraftig overspising inn mot rennet, noe som gjorde at rennet faktisk var julens eneste treningsøkt. Med tanke på at forholdene også var ekstremt tøffe med fokksnø og motvind, ble resultatet deretter. Petter Myren gjorde sitt beste for å oppildne til innsats, men det var lite fart å hente ut av stavtakene. Han prøvde til og med å gjemme seg under en gran og hoppe frem som troll av eske for å skremme meg opp bakkene.
Et øyeblikk jeg husker godt fra rennet er når jeg skulle passere Doris Stien (meget habil dameløper) opp en av de bratteste bakkene og ikke klarte å komme forbi.Det var voldsomt folkeliv der da det hadde samlet seg publikum i bakken (3 stk) så jeg måtte legge alle kluter til i ett fiskebeinsrykk for å komme forbi, i tillegg til å unngå å bli forbigått igjen.
Årets renn var heldigvis en bedre opplevelse, selv om jeg tradisjonen tro gikk på en liten bihulebetennelse og en kraftig overspising. Konkurransen i menn senior var god med blant annet Rolf Einar Jensen, Tarjei Solli og Petter Myren for å nevne noen.Føret var skarpt med isete og grovkornede spor, hvor Tarjei valgte å kjøre blanke ski og kun staking. Vi andre gjorde ett tappert forsøk på å smøre skiene med klister, men kunne like gjerne droppet festesmurningen. Det var altså duket for en skikkelig fest, selv om kampen om seieren i utgangspunktet ikke var på thrillerfilm-nivå.
Jeg fikk den gunstige startposisjonen halvminuttet bak Petter Myren. Ryggtavlen hans vises på halvannen kilometers avstand, så man mister aldri øyekontakten med han, noe jeg dro god fordel av. Ubekreftede rykter sier at Myren var stand-in for Dolph Lundgren i den siste Expendables filmen.
Myren hadde ikke den beste dagen etter noe sykdom i julen, og hevdet at han dagen før hadde fått melkesyre og I4 puls av å rubbe opp festesonen på zero-skiene. Det kan også tenkes at han ble begrenset av størrelsen på startnummeret, som best kan beskrives som en ekstremt trang BH.
Rolf Einar var det ingenting å gjøre med, men Tarjei leverte ett sterkt løp på blanke ski og var bare ca 40 sek bak, mens jeg tok den siste pallplassen, 3.38 bak seier. Det er heldigvis nivåforskjell på de som satser hardt og de som bare rører på seg.
Petter Myren kjempet seg i mål til en hederlig 5.plass, noe som må sies å være bra med tanke på oppladningen hans. Med den nye staketeknikken hans kommer han til å bli en skummel mann på Tromsø Skimaraton.
Sesongen er igang, så nå er det bare å jobbe på for å gjøre avstanden opp minst mulig, og unngå følelser som det illustrert under:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar