Ulfstindmila. Pangstart!

1.mai. Nye muligheter for å sprenge flere grenser og dra på sinnsyke turer.
Tradisjon tro starter sesongen med melkesyre spreng og endeløse sletter på vei fra Tønsvik til Skittenelv. Ulfstindmila er en perfekt måte å starte sesongen med ett smell.
Får virkelig satt livet i perspektiv. Løping er ikke det samme som ski.

Skimetal før start. Positiv før helvete slår løs.

Fra mitt ståsted var det en tur som startet hardt å ble ikke bedre får å si det sånn. Ca 3km holdt kroppen stand. Da begynnte ting å falle fra hverandre. Første tegn på svakhet var stive legger og usedvanlig høy puls. Lenge siden kroppen har følt på smerten av svart asfalt.
Så kom det åndsvake smerter fra brystet. Sting! Løping er ikke like artig med sting. Det resulterte i at to stk russ forsvant i horisonten. Ingen god følelse. Det ble heller ikke bedre at flere damer sprang forbi mot slutten. Nr 4 i dame klassen sir sitt. Nu skal det trenes!
                         
Mikkelsen

Skippern:
Årets Ulfstindmil bydde som vanlig opp til dans alt for tidlig. Opplevelsen var kolossal, spesielt for kroppen sin del. Etter å ha spredt det gode budskap om en rolig og behersket start, svartnet det likevel helt for meg når startskuddet gikk. Etter 1 km oppdaget jeg at mitt indre selvbilde som gaselle var miserabelt feil, jeg var en elefant. En sliten og tung elefant langs riksvei 53 med løpesko og et forvridd ansikt. I dag var tyngdekraften nådeløs og subjektiv vekt ved målgang var 120 kg (maks badevekt).
Til tross for dette var det godt å være i gang med løpesesongen og jeg satser på lysere tider langs asfalten utover sommeren!


Vatz:
Jeg holdt meg strategisk unna teten da startskuddet gikk og unngikk glatt all fotografering. Her skulle man snike seg frem i terrenget og ikke starte som en gepard. Lå som rundt nr 20 den første km kanskje, godt bak russebukser og beste dameløper, samt skippern som kjørte hodeløs høns taktikken langt fremme i terrenget. Begynte sakte, men sikkert å jobbe meg fremover i feltet, samtidig som mental vekt gikk sakte, men sikkert nedover. Lå jagende bak Tarjei med en 15 sek luke nesten hele løpet, inntil han gikk på en sting de siste km og jeg kunne passere han og innkassere en plassering rundt nr 7, og en ny pers med 1 og ett halvt minutt, noe som må sies å være godt godkjent. Bjelle og Roffen stilte forøvrig med infernalsk motivering på sidelinjen gjennom hele løpet, samt at Bjelle tok ett pressefoto i garderoben like etter løpet. Mange interne seiere også med poeng i nemesiscupen mot Sturla (for anledningen i russebukse og bakrus/evt promille), best i bloggredaksjonen, og poeng mo Tarjei. God start på løpesesongen!
Skal forøvrig nevnes at vi alle gikk hjem uten trekkepremie i en langvarig premieutdelingsseanse hvor det sikkert ble trukket 40 pakker med røkt laks.

                               Ulfstindmila sprer glede! Vatz og Mikkelsen for anledningen i Tromsøbunad.
                               Foto: Bjelle Bjålls