Beina kjentes lette etter Eidemila, så 2 dager senere dro jeg på med en 19 km langtur løping på asfalt og grus for å virkelig kjøre inn beina til halvmaraton, som resulterte i usedvanlig tunge bein, men ikke noe mer trodde jeg.
Men på tirsdagstrening kjente jeg plutselig at det stakk på innsiden av skinnebeinet og at det var ømt å ta på. Jeg skjønte fort hva det var, nemlig en klassisk beinhinnebetennelse. Her hadde jeg gått på en god gammeldags rookie-mistake, eller som Troppsjefen min i militæret ville sagt: "Urutt Vatshaug!!!".
Uansett blir det nå ett par uker uten løping, ihvertfall på asfalt, og dermed ingen MSM for min del.
Smertenivået er relativt lavt, litt mer enn ett myggstikk, men veldig langt unna pisking, så det er til å leve med foreløpig. Satser på at dette går over snart, så jeg får løpt igjen, siden det er en sinnsyk lettvint og effektiv treningsform når man har dårlig tid. Foreløpig blir det bare rulleski og alternativ trening.
Forslag til alternativ trening:
Da er det bare å finne inspirasjon folkens!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar