Musikk

Ukas Musikkvideo x2

Denne gangen kan jeg med glede presentere en av Skipperns all time favorite-band, nemlig Black Dahlia Murder fra Michigan USA. Denne brutale gjengen er for tiden ute med sitt 6. album, "Everblack".

Bandet er oppkalt etter en beryktet og uløst drapssak i 1947 der Elizabeth Short, en ung uheldig kvinne fra Hollywood blir funnet drept under ekstraordinære omstendigheter...

Black Dahlia Murder er kjent for å ha med en mann i ape-kostyme!
















Det som kjennetegner Black Dahlia Murder er det råe drivet i musikken og de ekstremt tunge rytmene. I kombinasjon med det steinharde trykket leverer de episke og lekne gitar-riff som gir musikken bunnløs dybde og liv. Mørk growling på vokalen med deilige instrumentale partier. Musikken er balansert og har en spennende oppbygning. Dette er voldsomt engasjerende. Dette er krutt. Dette elsker med ørene dine.

Ingen tvil om at denne mannen kan tromme...













Lukk øynene og se for deg en stridsvogn kjøre gjennom alle fruktboder i hele verden, eller kanskje en elefant basehoppe fra prekestolen og lande silkemykt... Der har du Black Dahlia Murder. Intenst, spektakulært, fengende og helhjertet. 
  
Tekstmessig er bandet peilet inn på generell horror. Dette passer jo godt i disse Halloween-tider. Musikken duger til alt mellom det å få en offensiv start på dagen, fyre seg opp til intervall eller bare gå bananas, velte høyball og ule etter månen. 




Det er fort å bli litt revet med...

Video nr 1 er "moonlight equilibrium". Denne handler om en stakkars kelner som blir sendt ut for å hugge ved når de andre festdeltakerne er i ferd med å få snøret i bånn. Skjebnen skal ha det slik at kelneren ikke tåler måneskinnet så godt og transformeres til en vareulv. Som vareulver flest har han en trang til å spise, skjende og lemleste. Dette er god gammel horror akkompagnert av dritrå metal.


 
Video nr 1: Moonlight equilibrium.


Musikkvideo nr 2 er litt mindre brutal og litt mer komisk. Her er tegneserie-temaet fremtredende med snakkebobler og kommentarer. Videoen omhandler de forskjellige band-medlemmenes forskjellige uheldige og utrolige skjebner. En must-watch for de som er glad i tegneserier, metal og spenning. Konge!



Video nr 2: Everything went black.









Ukas Musikkvideo

Skimetal lanserer herved uke 22's musikalske lekkerbisken: Enslaved og deres majestetiske og trollbindende "Path to Vanir".

Har du hatt en røff dag med store doser kvalmende og hjerne-etsende listepop er dette musikkvideoen som skal redde dagen din. Sett deg ned, skru opp volumet på anlegget og rens ørene i gitarbasert og orgasmisk metal.



Videoen byr på deilig norsk natur og en spennende historie, alt innsvøpt i dødsfete og tunge rytmer. Vi blir vitne til en desperat mann på flukt. Livet synger på siste vers og det brenner på dass i det han heroisk kjemper seg gjennom ulendt terreng i bar overkropp. Videoen handler om denne mannens siste sukk i det han legger inn årene og "lady of light" åpensindig tar han i mot og sverger hans hevn.

Metal-halvgudene fra Sveio på vestlandet har vært generøse og øst av sin umenneskelige kompetanse og storhet. Dette er musikalsk kvalitet av ekstremt høyt kaliber fremført med stor innlevelse!

Se, lytt og nyt.








Megadeth - United Abominations

Omsider har tiden kommet for å kaste glans over Megadeth sitt ellevte album, United Abominations. Hvis man kan forestille seg at man har et medfødt kjønnsorgan i øret, så vil denne plata fremprovosere en voldsom og sjokkerende auditiv orgasme. United Abominations er uten tvil en personlig favoritt som har vært å finne i musikkhyllene siden 2007. Hyll!
 
Dave Mustaine, frontmann og gitarist i dette legendariske bandet er en av verdens råeste i bransjen. i 2009 ble han kåret som nr 1 i Joel McIver's bok "the 100 greatest metal guitarists". Dette skyldes hans evne til å trylle frem hysterisk fete riff som bokstavelig talt får instrumentet til å selvantenne og sjela di til å revne. Dette er rask musikk med kirurgisk presisjon.

Den kontante og giftige vokalpretasjonen er fengende og avhengighetsskapende. Det både knurres og bjeffes med stolthet og forakt. Til tross for dette er det tekstene som er det råeste med Megadeth.

På denne plata handler de fleste sangene om politikk og generell misnøye med verden. På tittelsporet som heter united abominations rakkes det ned på og deles ut generøse mengder knoke til FN. Videre på den musikalske ferden blir vi presentert plenty med apokalyptiske tekster og dystre fremtidsvisjoner. Midt inne i all denne galskapen blir vi faktisk også servert en vakker og dyp ballade. A tout le monde (set me free) som fremføres med Christina Scabbia, vokalist i Lacuna Coil. 

Jeg har ikke så mye mer å si om dette mesterverket, det vil bare bli smør på flesk. Gjør deg selv en tjeneste og hør på denne plata, det er musikkens svar på atombomben. Kvalifisert gjetning tilsir at Dave Mustaine solgte sjela si og fikk denne utgivelsen i bytte. What a deal, Mustaine ler nok enda rått og hardt i fornøyelse!

 
1:  "Sleepwalker"                                        5:53
2:  "Washington is Next"                            5:19
3:  "Never Walk Alone... A Call To Arms"  3:54
4:  "United Abominations"                          5:35
5:  "Gears of War"                                       4:26
6:  "Blessed Are the Dead"                         4:02
7:  "Play for Blood"                                      3:49
8:  "A Tout le Monde (Set Me Free)"          4:11
9:  "Amerikhastan"                                     3:43
10: "You're Dead"                                       3:18
11: "Burnt Ice"                                    3:47
Total:                                                           47:57 

http://www.youtube.com/watch?v=gwhiRv80Dj8

Terningkast: 7 av 6

Skippern

 

 

Pantera - The Great Southern Trendkill 

Året er 1996 og jordas befolkning frelses av nok en gloriøs og ereksjonsfremkallende Pantera-utgivelse, nemlig the great southern trendkill. Dette er blytung aggresiv sørstatsmetal som sliter ut nakken din på 53 min og gjør rockefoten 100 kg tyngre. Du er herved advart!

Dette albumet er Panteras nest siste album og det solgte til platinum i USA allerede i 2004. Det er et mesterverk der mange av låtene omhandler rusproblemer og dop, men også det å virkelig kjenne menneskene rundt seg.

Budskapet er svøpt inn i steinharde og kompromissløse rytmer, krydret med sint, følelsesladet og tryneknusende lyrikk. Phil Anselmo som på den tiden valgte å lindre sine ryggproblemer med heroin leverer voldsomme primalskrik og ekstrem growling. Alt dette foregår i skjønn harmoni med legendariske gitarriff som blir presentert av selveste Dimebag Darrel, en gudeskikkelse blant gitarister.

Dette er musikk som slår deg i fjeset.

Det flotte med Pantera er den spennende kontrastfylte lytteropplevelsen. Det varierer mellom melodisk balsamerende til lammende voldelig. Dette er et utrolig vanskelig element å beherske, men Pantera har knikt kaden.

1.   "The Great Southern Trendkill"               3:46
2.   "War Nerve"                                         4:53
3:   "Drag The Waters"                                4:55
4:   "10's"                                                  4:49
5:   "13 Steps to Nowhere"                          3:37
6:   "Suicide Note Pt. I"                               4:44
7:   "Suicide Note Pt. II"                              4:19
8:   "Living Through Me (Hells' Wrath)"        4:50
9:   "Floods"                                               7:00
10:   "The Underground in America"              4:33
11:   "Sandblasted Skin"                                5:40

                                                   Total lengde: 53:04    


Dette er som å piske en gorilla i et drivhus. Lydopplevelsen som møter deg er intens.
Personlig favoritt på albumet er Living Through Me (Hells' Wrath).
http://www.youtube.com/watch?v=-ZRFD7cMy2Q

Terningkast: 5+

Av: Skippern




Britney Spears- ...baby one more time

Britney Spears har i likhet med Skippern hatt bursdag og jeg fant derfor ut at jeg skulle hedre henne ved å anmelde debutalbumet hennes som ble sluppet 12.januar 1999 og skylte over verden som en flodbølge av kataklysmiske proporsjoner. Det skal nevnes at dette er et album jeg har hørt gjentatte ganger i perioden 1999-2000 da jeg har en yngre søster som kjøpte dette albumet og spilte det hver gang vi var ute og kjørte. I tillegg har jeg ofret meg og lyttet gjennom det nå før jeg skriver denne anmeldelsen, så alt ligger til rette for en "faglig" og og godt begrunnet anmeldelse.

Dette er en Britney i en ganske annen utgave enn den vi har sett de siste årene. Her møter vi den uskyldige skolepiken som er opptatt av kjærlighet og..., ja egentlig ikke så mye annet når jeg tenker meg om. Utfra cd-coveret innser man fort at dette nok ikke blir et album fylt med episke gitarriff og tunge trommer, men heller pop søtere enn sukkerspinn.

Dette er Britney`s mest suksessrike album med over 27 millioner solgte album og hitsinglene står nærmest i kø for å trenge inn i øregangene. Jeg kan blant annet nevne "baby one more time", "(you drive me) crazy", "sometimes", "born to make you happy! og "from the bottom of my broken heart". Utfra singlene og titlene på de øvrige låtene får man et innblikk i at kjærlighet er et fremtredende tema i låtene som er ekstremt fengende (ikke nødvendigvis positivt), og setter seg fast i hjernebarken som en flue på et fluepapir, og er dermed nesten umulig å få bort. Britney kjører også offensivt  på og mikser inn forskjellige stiler i noen av de øvrige sangene, antagelig for å få en bred appell til musikkelskere verden over. Sangen "Soda Pop" virker å være reggae/soul alibiet på albumet mens "the beat goes on" går inn i clubsjangeren. En klassisk ballade duett har også sneket seg inn her med sangen "I will still love you", som blir fremført sammen den ikke altfor kjente Don Phillip. I tillegg til disse berikende miksene av musikkstiler serverer Britney oss med sterke tekstsitater som:


"Always and forever, you and me
That's the way our life should be
I don't know how to live without your love
I was born to make you happy"

"I'm sorry, oh so sorry, can't you give me one more chance to make it all up to you.
E-mail my heart and say our love will never die
and that I know you're out there and I know that you still care.
Email me back and say our love will stay alive.
Forever, Email my heart."

1.
"…Baby one more time"  
3:30
2.
"(You drive me) Crazy"  
3:18
3.
"Sometimes"  
4:04
4.
"Soda Pop"  
3:20
5.
"Born to make you happy"  
4:03
6.
"From the bottom of my broken heart"  
5:11
7.
"I Will Be There"  
3:53
8.
"I Will Still Love You" (duet with Don Philip)
4:02
9.
"Thinkin' About You"  
3:34
10.
"E-Mail My Heart"  
3:42
11.
"The beat goes on"  
3:43
Total length:
42:20



Men nok om dette, spørsmålet er jo om dette fungerer? Ja det gjør det. Hvis målet er å få følelsen av å ha spist 7 sukkerspinn og drukket 10 store slush så oppnår du akkurat dette ved å høre på albumet. Sangene fester seg ubehagelig lenge på hjernen så du går med kvalmefølelsen i deg hele dagen, ganske likt som når du har spist det ovennevnte. Antagelig sitter følelsen dagen etter også. Likevel er ikke dette albumet det verste jeg har hørt, jeg kan ikke si at jeg hater det og jeg ønsker derfor å være forsiktig med å rulle 1 på terningen allerede nå, i og med at det finnes album som er ekstremt mye dårligere der ute (ja, de skal anmeldes de også!). Terningen ruller derfor over på kanten og blir liggende på en svak toer hvor kun et svakt vindpust eller jordskjelv med 1,3 på Richters skala skal til for å velte den over på 1.Skal også nevnes at albumlengden på 42 minutter nok var 42 minutter for langt.
Anbefalt medisin for å få bort kvalmefølelse: Lytt gjennom albumet “Taake- Over Bjørgvin graater himmelrik” helt til følelsen gir seg.

Sterkeste låt (minst svake): I will be there
http://www.youtube.com/watch?v=oShxr8UII_I


Terningkast: 2 (svakt)

Av: Vatz





Sabaton- Primo Victoria

Man kan si mye om våre svenske naboer, men metal har de levert mye godt av, og en av de største skattene fra "söta bror" er bandet Sabaton. Disse guttene spiller mektig powermetal har i likhet med Vreid en fascinasjon for krig, men her spres det utover konflikter overalt i verden. Albumet som skal få en vurdering er "Primo Victoria" som kom ut 4.mars 2005.


"Primo Victoria" er det andre albumet som Sabaton kom med og må sies å være ett av de absolutt beste de har kommet med. Hver sang forteller en historie fra forskjellige konflikter, så om man både liker krigshistorie og kvalitetsmetal får man i pose og sekk her! Albumet varer i ca 41 minutter, fordelt på 9 kompromissløse sanger. Her er det lite dødtid, med raske gitarriff og en Joakim Broden i storform som leverer episke tekstlinjer som "countdown to death, we`re coming for you" og "aiming for heaven, though serving in hell". Noe av det beste med Sabaton er tematikken og hva låtene handler om og jeg synes derfor de fortjener noen få ord om innholdet. 

Tittelsporet åpner opp ballet med ordene "Through the gates of hell, as we make our way to heaven, through the Nazi lines, Primo victoria!" og tar oss med intense gitarriff med på de alliertes invasjon av det tysk-okkuperte vest Europa under D-dagen, en av de sterkeste sangene på albumet og ett rått tittelspor. Sang nr.2 "Reign of terror" hopper videre til Irak og operasjon desert storm og kampen mot Saddam Hussein. På 3.sporet holder vi oss i Irak når "Panzer Battalion", som nok er den sterkeste låten, dundrer avgårde i ett heseblesende tempo med invasjonen av Irak. "Death in the shape of a panzer battalion!!"

Nr. 4 "Wolfpack" tar oss ned i atlanterhavets dyp og til de tyske u-båt skvadronene under 2.verdenskrig, også kalt wolfpacks, og hvordan de satte skrekk i allierte konvoier. 
"Counterstrike" er sang nr.5 og og tar oss med inn i 6-dagers krigen hvor Israel beseiret Egypt, Syria og Jordan i løpet av 6 dager i juni. 1967. 
Låt nr 6. "Stalingrad" er det svakeste ved dette albumet, og må beskrives som en noe traurig låt, dog med tunge gitarer, men skaper lite inspirasjon. Et av de mest intense slagene under 2.verdenskrig hadde fortjent mer. 
Etter dette tar vi ett langt sprang over til Vietnam krigen og napalm i den hurtige og intense"Into the fire", før tempoet tas ned i "Purple heart" som er en hyllest til de falne i kriger verden over. Dette må nok beskrives som balladen på albumet. 
Avslutningssporet "Metal Machine" er en tributesang til metalband og artister og handler dermed ikke om krig, men man får en tekst bestående av metalnavn og titler som Iron Maiden, St.anger, shout at the devil og afraid to shoot strangers, og er dermed kanskje en verdig avslutning på albumet, uten å være en av de råeste sangene.

Tracklist:
1. Primo Victoria  (4:10)
2. Reign of terror (3:51)
3. Panzer battalion (5:09)
4. Wolfpack (5:55)
5. Counterstrike (3:48)
6. Stalingrad (5:18)
7. Into the fire (3:25)
8. Purple heart (5:07)
9. Metal machine (4:22)

"Night time, primetime
law and order pays the fine,
genocide you cannot justify".


Sterkeste låt: Panzer Battalion og Counterstrike
http://www.youtube.com/watch?v=n96hCfLEcDE 

Terningkast: 5

Av: Vatz




Vreid - I Krig

Som første plateanmeldelse på Vatz, Mikkelsens og Skipperns gloriøse blogg falgt valget på Vreid sitt mesterverk "I Krig". Dette monumentale og overveldende albumet entret butikkhyllene 8. mai 2007. Det er ikke tilfeldig at gutta valgte selveste frigjøringsdagen som release-date.

I Krig er bandets tredje studioalbum og er en ekstrem hyllest til norsk motstandskamp under okkupasjonen. Denne skjulte skatten overøser deg med et givende og utviklende innblikk i denne dramatiske perioden av historien, alt pakket inn i gripende, gjennomtenkt og vakker lyrikk. 

Å lytte til dette albumet innebærer i overkant av 45 minutter med perverst og hårreisende god black metal fordelt over ni knallsterke spor. Gjør deg klar til en mektig og sjelevrengende opplevelse!

Musikken er gjennomsyret av råskap og ekstrem kvalitet. Det er rett og slett en nasjonalromantisk bombe som detonerer hardt i øret ditt. Fanatiske og fengende riff i skjønn harmoni med den raspende og krasse stemmen til vokalist Sture Dingsøyr maner frem en ulidelig trang til å rocke, kaste på hodet og enkelte tilfeller ule etter månen. Det er en og dyp gitarlyd som inngår en symbiose med de tunge fete trommene. Lytteropplevelsen er intens og dyrisk og nasjonalfølelsen omfavner deg som snøen i et skred.

Musikken er spennende og varierende. Det er verdt å nevne at Vreid bringer noen uvanlige og bemerkelsesverdige elementer på banen når det gjelder black metal-sjangeren. Kubjelle og fele setter virkelig et ekstra preg på musikken og gir den musikalske dybden mange andre band mangler.
  1. «Jarnbyrd» (6:30)
  2. «Under isen» (3:35)
  3. «I krig» (8:40)
  4. «Væpna lengsel» (4:04)
  5. «Svart» (3:54)
  6. «Folkefiendar» (3:58)
  7. «Dei daude steig av grav» (5:13)
  8. «Fangegard» (3:58)
  9. «Millom hav og fjell» (5:15)
"  Det mørknar kveld, det grånar gry              "Det susar under isen av eining tru og tross
Så bleikt og utan smil                                      Ein dag skal alle bekkar små gå saman og bli foss
Det er som kvar dag på ny                             Det lever under isen der tusen hjartar slår
Den niande april"                                            Det innestengte Noregs udrepelige vår"


Vreid - I Krig er og blir en lyrisk slegge innpakket i en ballhard ulve-ham. 
http://www.youtube.com/watch?v=qCRXTFgOm2w 

Terningkast: 6 

Ofte hørt: Musikklista til tirsdagstrening på onsdag

Av: Skippern


1 kommentar:

  1. E trur faan me du ha tørnæ gærn Vatz. Enn å sætt c ne å hør på eit heilt album av Britney. Som han Pål-Severin villæ ha sagt: O-M-G! O-M-G!

    SvarSlett