Sittende i bilen på vei mot Storsteinnes fulle av forventninger og lett angst satt også undertegnede og Mikkelsen. Nå skulle kjerringa reises og heves med gaffeltruck opp på taket.
<-- Mikkelsen ready to party hard
Skippern spiser pølse. Lenge siden han har vist formtegn -->
Denne søndagen viste seg fra sin beste side. Kliss naken med sol og blå himmel. Termometeret viste 7 kalde minusgrader og en ubehagelig og skjerpende trekk svøpte stadion. Dette fikk de fleste til å grynte og vri seg litt ekstra før startskuddet gikk. Til og med Mikkelsen som hadde bortprioritert longs for anledningen viste tegn til anger. Foran oss ventet 20 km med dramatikk og lidelse!
Startfeltet var av uvanlig høy klasse da store deler av eliten hadde tatt turen denne dagen. Sturla, Elias Valøy, Daniel Eikrem og crew var blant de som valgte strupendilten fremfor søndagsgudstjeneste. Buggiz, Martin Mikkelsen og Farstad var også tilstede for å dele ut heder og storhet til fotfolket.
Desperat |
Det utviklet seg til en syrekvartett i tet bestående av undertegnede, Mikkelsen x2 og Bugge. Det voldsomme tempoet som regjerte ødela alle mine muligheter til å kose meg med saft på drikkestasjonen, noe som fikk meg til å føle på et voldsomt raseri og sinne. Dette resulterte i en lang periode der jeg gikk over evne i rygg på Martin som for anledningen hadde svidd av et brutalt rykk.
Med en aggresiv oksygengjeld og en ph-verdi i muskulaturen på nivå med salpetersyre ble jeg umiddelbart patetisk og sank gjennom feltet.
Likevel kom jeg meg i mål på en hederlig 4.plass, ikke så langt bak kanonene i tet. Martin holdt 15 sekunders ledelsen helt inn, mens Mikkelsen og Bugge endte opp med et durabelig spurtoppgjør om sølvet. I kampens voldsomme hete ble de fysiske lovene satt på prøve, og Bugge som så ut til å stake frem et sort hull på oppløpet, knep sølvet med noen usle centimeter. Mikkelsen som nok en gang til tross for sin store skostørrelse måtte knele for marginene ble liggende og vri seg i snøen og rope balle!
Premie |
Som alltid i Strupendilten kom jeg hjem med dasspapir i premie. Kvalitet! Latteren satt løst i salen da Martin Mikkelsen litt høylytt påsto at det var runke-rull jeg hadde vunnet.
Espen som hadde dagens tredje-beste tid måtte vente lenge før han fikk velge sin premie. Nest sist av samtlige luntet han slukøret opp og rasket med seg en liten smøre-taske med swix-effekter. Dette var hardt å svelge for en svoren rex-mann!
Alt i alt ble strupendilten 2013 en god opplevelse. Bloggredaksjonens tilstedeværende medlemmer viser stigende form og ser fremover mot neste helgs NNM i Kirkenes.
Funfact fra løpet: Jørund Skjei ble omtalt som Jorunn Skjei og kom inn til suveren bestetid i dameklassen.
Sist men ikke minst så er det viktig å poengtere at Henrik Ibsen kan være underholdende også, ikke bare kjedelig og ræva i dukketeaterform. Her representert med en tilfeldig stripe i det norske humorbladet Pyton.
Det her høres ut som tidenes renn! Vikti med runkerull til Jon Ronke!
SvarSlettJorunn Skjei?! E fliræ me i JÆL!!!
SvarSlett