fredag 30. november 2012

Saved by Bardufoss

På tide å blogge litt fra langrennsportens vugge i Målselv kommune. Her har undertegnede for øyeblikket vært innlosjert på bardufosstun i over en uke og mesket seg i de ekstreme fasilitetene som er tilgjengelig. Her på tunet går man i helters fotspor og gammel storhet henger igjen i veggene. Man kan med sikkerhet nevne at idrettsguder som Vegard Ulvang, Jan Lindvall og Fred Børre Lundberg har levert balleknusende økter i det samme legendariske terrenget som jeg befinner meg i nå.

Vanntett bevis
Bardufoss ligger på hellig grunn og er derfor rikelig forsynt med snø (eneste logiske forklaringen). Her kan langrennsentusiaster slå seg løs med knallhard trening til fråden står ut av munnviken og mannen med hjåen klorer deg på ryggen. Det er rett og slett redningen for alle oss fanatiske skiekstremister som hungrer etter utmattelse og lidelse!

I løpet av denne perioden har jeg tatt kvantesprang innenfor teknikk, spesielt skøyting, og ser frem til å høste inn det gode arbeidet i form av gode skirenn utover vinteren. Godt selskap, bra veiledning og super oppfølging har gjennomsyret opplegget og man føler seg som en superstjerne når det både filmes, analyseres og testes laktat underveis på trening. KING KONG!

Bjelle har levert på et skyhøyt høyt nivå med sitt kritisk-analytiske blikk. Dette er en mann som i teorien kan lære en gorilla å danse på isen. Han gjorde i alle fall undertegnede 1000% mer effektiv i skate på 40 min. Dette tilsvarer 25 % fremgang i minuttet. Hyll! Snakk om å gjøre gull av boss. Jobben fremover er fremdeles formidabel og vanskelig, litt som å smugle en bazooka inn i the white house. Men nå er vi i gang! Party hard!


Inspirasjon til øktene kommer bokstavlig talt av seg selv her på tunet. Bildene som henger på veggene skriker av dyrisk galskap. Se bare på krigsansiktet til hr. Bryst til venstre for teksten. Makan til sinnsyk og brutal innstilling har jeg aldri opplevd. Er bassenget i ferd med å revne? Hvordan lyder det stille og lidelsesfylte hylet jeg observerer? Hvilke syke rabiate tanker er det som kriger rundt i hodet på denne mannen? Jeg bruker å se litt på dette før jeg legger meg for så å undres over egen innsats i løpet av dagen...

Mannen som går klassisk skiskyting med OL-startnummer fra Sapporo er også et godt eksempel på voldsom motivasjons-boosting. Her skjæres det tenner og svettes blod. Tøffe karer som leverte varene med treski og knestrømper. Sykt! Er det smeltede vinylplater som festesmurning og disel i glisonen?

Det siste bildet er det råeste av de alle. Her er det en som har gått skirenn med pungen ute. Han sitter der tilfreds i bokseren som den naturligste ting i verden og viser frem pokalsamlingen sin. Her mangler bare en bart. Punktum. Hvilken villmann er dette? Hvordan har han pådratt seg denne voldsomme samlingen? Konklusjonen er i alle fall at det motiverer. Mye.



















Døgnet flyr når det trenes mye. Man våkner opp med ny dato og treningsverk. Det må være slik skurkene i fantomet føler det når de våkner opp med dårlig samvittighet og et hodeskallemerke på kinnet etter et hardt møte med jungelhelten i trikot. Man får med andre ord ikke tid til mye annet enn det aller nødvendigste. Det er det gode liv! Det eneste jeg kan klage på den siste tiden er at den litt harde brødskorpen i matpakken skjærer seg litt inn i tannkjøttet når jeg mesker meg til lunsj. Dessuten var kaffen litt lunka på tirsdag... Grusomme greier!

Ukas høydepunkt var da Bugge viste frem videoen "girl eating raw peppers". Sjekk den ut, den er vanvittig bra! Urinerte nesten på meg selv første gang jeg så den. Close call!




torsdag 29. november 2012

En vanlig treningsdag

Har invistert i ett nytt leketøy.
GoPro actionkamera er nå i hus. Her er en film fra første dag med GoPro på tur!




Se filmen på YouTube får å få stor skjerm.
http://www.youtube.com/watch?v=UlGbmBxwYFI&feature=g-upl

tirsdag 27. november 2012

På jakt etter snø

Mens vi utnyttet gode forhold i Muonio så regnet snøen bort i Tromsø, så jakten på snø har for fullt startet. Har vært en langhelg i Bardufoss med Kretslaget og Team Nord Norge.
Skippern som er så heldig og kan styre sine egne dager, har benyttet muligheten til å være i Bardufoss ut uka! Noen som er heldig....

Men kan ikke gi opp så fort, så mandags kveld pakka æ skrapskian å kjørte opp i Finnvikdalen får å finne snø.







Fantastisk skara snø var det som møtte mæ oppi fjellsiden. Vindstille og fullmåne gjorde turen komplett, rett og slett romantisk!
Anbefales!

XOXO

fredag 23. november 2012

Muonio

Har hatt gleden av å være på FIS-renn i Muonio, og ikke minst en formidabel hyttetur med gutta (og jentene) fra Team Nord Norge og Troms kretslag. Havna på hytte med Buggiz og BT, og nabohytte med Skippern, Mikkelsen, Solveig og Niviaq. Good times!



Rennprogrammet startet på fredag og besto av klassisk sprint, 10 km klassisk og 15 km skate, med store deler av verdenseliten på plass. Innenfor løypesettingens verden er sprintløypa noe av det mest originale jeg har sett, starten var i en fiskebeinsbakke, hvor man etterpå kom inn i ett lite diagonal og stakeparti, før det var S-svinger ned mot mål og inn på oppløpet som var i fiskebein! "Det var mer ski-cross enn sprint" (sitatkilde ukjent, men tror det var Marit Robertsen som uttalte noe i denne retningen). Verdenseliten leverte på sprinten, mens vi andre ble satt på tilskuerplass etter prologen, noe Skippern nok var mest skuffet over. Skippern lot skuffelsen over 82.plassen gå utover en pakke ukjent kjøttpålegg på den lokale butikken med sine "fists of steel".

Mer rapport fra rennene får Skippern og Mikkelsen komme med, men stemninga i hyttene tok seg opp, selv om det ikke ble noe sauna.
BT leverte et enestående engasjement rundt Petter Myren og hans treningsiver. "Kan noen stoppe Petter Myren???" runget over hytta på lørdagsmorgenen, mens han ivrig poserte i kretsklærne sine.
                                         BT lanserer seg selv som Troms skikrets nye langrennshåp,
                                         mens Bugge kritiserer fettprosenten hans.

Bilturen hjemover fra Muonio skal også nevnes, i utgangspunktet var vi 3 stk langrennsløpere med masse bagasje i bilen, men skjebnen ville ha det til at Elias Valøy og Sindre Snekkevik måtte sitte på grunnet manglende skyss hjem. Det ble en lang og relativt intim tur hjemover for oss som satt i baksetet, mens Mikkelsen kjørte og Skippern leverte "dilemmas" fra forsetet på løpende bånd.

Skippern skriver:
Vatz har truffet bra med beskrivelsen av Muonio-helga. I hytte nr 2 der undertegnede og Mikkelsen bodde ble derimot saunaen hyppig brukt. Det ble både sint-badstuering pga begredelige resultater samt trivelig normal-badstu etterhvert som skuffelsene la seg. Rosafarget med blodsprengte øyne kravlet vi krampeaktig ut av saunaen for å sitte på benken og temperere oss til lyden av Bjørn Hellfuck. The finnish experience.

Movember-ånden har svøpt hele bloggredaksjonen, og samtlige stilte til start i den finske sesongåpningen med bart. Dette gåtefulle "fart med bart" fenomenet ble satt på den ultimate test da vi tappert gikk i krigen med startnummeret på. Dessverre vanæret samtlige seg selv med skandaløse resultater i sprinten, og undertegnede måtte rake fjeset for å komme ovenpå igjen. Barten ble to uker gammel. Some die young. Mikkelsen derimot mente at man fikk utrettelige lår med ansiktshår og ga det en ny sjanse på lørdagens klassiskdistanse. Vatz tok det hele med knusende ro. Han har tross alt hatt bart siden han var 8 år gammel og gikk på mellomtrinnet, så hele movember-opptrinnet preget han svært lite.






Ellers var det to obligatoriske middagsbesøk på den lokale superrestauranten Kammari som har brent seg fast i minnet fra helgas strabaser. Her ventet det oss som vanlig overdådige american family size-porsjoner med sweetolainen mat og kjempestemning. BT som hadde vært innom Kammari forrige uke hadde inside-information om servitrisen og spurte jevnlig hvordan the party in Levi was? Fuck sleep, parrrrty in Levi! Stemning!

Lørdag og søndag ble en sportslig opptur etter fredagens FML-opplevelse. Blant annet leverte Vatz en fremragende 10km og gikk 50 prosent bedre enn han selv trodde. Hadde han hatt noe annet enn CH10 og gammelt gress under skiene ville han sannsynlig truet topp 100 på lista.







søndag 11. november 2012

Bardufosstun med Kretslaget

Da har æ tatt oppfordringen til Skippern om å skrive ett lite utdrag fra samlingen.
Plan var først at vi skulle ta turen til Svergie og Kiruna tirsdag. Men ettersom det var usikkert på sneforhold der, ble vi sendt til Bardufosstun.
Gleden var egentlig stor når vi fikk vite det. Har hørt mye bra om fasilitetene på Bardufosstun, men aldri hatt mulighet å meske seg i det gamle Olympiatopp senteret.
Anbefales for alle som er gla i å gå på ski, trene og ha det over gjennomsnittlig bra på ett hyggelig sted.



Første økt, tirsdag kveld. Spennende å se løypa og ikke minst forhold.
Det ble jubel når guttan kom til løypa å så nykjørte løyper, perfekte spor, fantastiske forhold!
Veldig fornøyd starta vi samlingsuka.
Fått gådd mye på ski og jobba godt med teknikk detaljer.

Men høydepunktet var nåkk når trener Skogstad kom fredag mellom første og andre økt med nye klær.
For nån av oss var det en selvfølge å ta på oss det nye antrekket å komme oss ut på økt, men en måtte jages inn på rommet for å få skifta til det nye krets antrekket.
For min egen del var det en spesiell følelse å ta på seg klær med gule detaljer og ikke minst dra den gule hua over hode.



 Lagfølelsen kom fort når vi fikk på oss de gule klærne, og Skogstad ble med på økt!




Det ble gjennomført ett testløp lørdag mårra. Alle stilte likt på start, med nye klær og en stor glede å komme igang med litt hardkjør etter utalige kilometer med rolig trening.
Alt i alt ble alle fornøyd selvom en lokal helt kom å slo oss alle. Men Skogstad kunne fortelle oss at vi er i rute og han er fornøyd. Trenger ikke gå så grundig, er jo bare ett testrenn.
Da har vi gjort unna ett renn å klar for neste utfordring. Resultater ligger under Resultarer.

Utifra det har det vært mye hvile å rolige kvelder. Men noen kommentarer ble det sagt.

Ukas kommentarer
Sven-Are: "Man må tåle en sprut!"
Torbjørn Remmen: "Min eneste mulighet i norke talenter er nåkk å hyle"

Fant en tidlig utgave av rulleski også. Husker vi prata med Myren om det en gang, rulleski med store hjul å tong som ****.
Kanskje Myren kan bekrefte om det var sånne ski han en gang hadde gådd med.



Imorgen går turen til finske Muonio med Skippern. Vatz følger på onsdag en gang. Så blir det sesong debut i helga med tre konkuranser.
Så da er det bare å følge med videre, Over og ut!



Situasjonsrapport

Uka nærmer seg sakte men sikkert slutten og det er på tide å berike bloggen med et innlegg. For å oppsummere helga kan jeg rapportere om ivrig treningsaktivitet samt god kvalitetsrestitusjon med black ops, 90-talls filmer og sofa.

Værgudene har vært rause med snøen i år, og Tromsø bader i hvitt gull. Vi er velsignet som kan skjemme oss vekk med ski på bena så tidlig i sesongen. Halleluja! For ikke å snakke om kommunens løypekjørere som har overgått seg selv og lagt ned et seriøst svinaktig (!) bra stykke arbeid. Alt dette har resultert i opptil flere saftige og herlige skiturer.
HELDIG

Blant annet ble det i morges (søndag) gjennomført en Team Nord-Norge intervall rundt skistadion. Stilarten var klassisk og innsatsen var type kroppsmishandlende. Heldigvis kom alle fra det med livet i behold og et smil rundt munnen. Bjelle overvåket scenarioet fra fremste rad og delte ut bekreftende nikk og generøse kommentarer underveis. Vatz var også tilstede og øste av sin positivitet der han lydløst og motstandsløst fløt langs løypetraseen med sin estetiske fremtoning. Mye lå til rette for en god hardøkt, noe det definetivt ble.

Det må også skytes inn at bloggens tredje helt, mr Mikkelsen, har tilbrakt uka i Bardufoss på samling med det legendariske kretslaget. Får vi en oppdatering fra dette hold?

Den totale mangelen på actionbilder fra helga er høyst beklagelig og det skrikende tomrommet må derfor erstattes med noen tegneseriestriper. Her er noen godbiter fra Larsons Gale Verden. Pass på så du ikke svelger tunga di i entusiasme :)








Obs obs, husk å sjekk ut våre film- og musikkanmeldelser!


onsdag 7. november 2012

Tirsdagstrening på onsdag 071112

Nok en gloriøs dag for tirsdagstrening, med topp motiverte og treningshungrige ungdommer. Opplegget ble gjennomført etter vanlig standard, med vinterrunde, hurtighetsdrag ute på stadion, og trappespenst med både dobbelhopp og hink. Styrken ble kjørt med betydelig mindre pause enn før, da folk begynner å bli alt for godt trent- Nå skal det optimaliseres som Eliassen ville sagt. Egentlig ikke så mye å rapportere, men må få frem dagens antrekk, comeback og sitater.

Dagens comeback: Evigunge Pål Severin stilte opp på denne økten og virket uforskammet sprek, innrømmer at han har tjuvtrent styrke gjennom hele høsten. Mannen blir å regne med til vinteren!

Dagens antrekk: Tarjei hadde glemt bukse og måtte derfor låne nickersen til Myren. Flott antrekk i 0 grader og snø.


Dagens sitat: Myren leverer nok en gang dagens sitat, da han kommenterer enkelte individer på MH-styrkerommet. "De burde send nån psykiateræ ned på styrkerommet".

Dagens actionheltquiz: (Vinner var ovennevnte Petter Myren, som dermed fikk velge en øvelse til styrken).

Tony Jaa, kjent fra Ong Bak filmene.





søndag 4. november 2012

Batteri lading i Barcelona

Da va Spania turen over. Kom oss hjem uten noen problemer. Oppholdet har vært akkurat som det sku. Mye på dagsplan vær dag. Fådd sett seg litt rundt å spist myyye god mat!
Trimma litt har man jo fådd gjort å. Men har vært godt å slappe av å sammle krefter til samling som starter idag med hardøkt i Finnvikdalen.

Blir litt av en overgang. Sol og sommer i Spania til vinter i Bardufoss. Men fint skal det bli. Kjenner det skal bli godt å få på skian igjen.

Høydepunkte den her helga har jo vært turen opp til Barcelona Akademiet å
fådd sett smågutta spille fotball som æ aldri trodde var mulig. Nye stjerner til Barcelona?
Men ikke minst kamp på Camp Nou var stort. Selvom stjernegalleriet som Messi og Xavi spillte for halv maskin så fikk vi oppleve trøkke på stadioen når dem vant 3-1.

Nu femover blir det sikkert litt mere ski i hovedfokus og ikkeminst skirenn i muonio der alle tre fra bloggredaksjonen stiller til start.

Så det er bare å følge med!

Bilde fra Camp Nou

Høydesamling i Tignes

Da va bloggens tredje sønn returnert til moderlandet fra de franske alpenes klamme og håndfaste grep. På tide å skrive jomfruinnlegget i tidenes sykeste og mest offensive blogg!

På grunn av kompliserte og unevnelige internett-forhold i Tignes måtte jeg vente med oppdatering til endt opphold. Men som Egon Olsen sier, timing is everything!

The Team Nord-Norge dudes

To uker i høyden har satt sine spor i kroppen. Nei, jeg er ikke bare sliten, men jeg kommer hjem med en øm pekefinger (laktat-testing), lett forbrent fjes (sol) og en litt stusslig november-bart.
Det har vært en konstant krig mot atrofi, dehydrering og forbrenning. Spise, drikke, krige/trene og sove. Sånn har dagene gått. Heldigvis har det hele foregått i idylliske og grensesprengende omgivelser. Enorme fjell som nærmest slår deg i fjeset med sin eksistens, for ikke å snakke om en helt vanvittig isbre der den franske vintersportsgalskapen har slått rot. Her kan hvem som helst ta på seg skiene  i 3000 meters høyde og jobbe med hemoglobin-nivået sitt. 

Denne høyden herjer med kroppen din. Man føler seg råtten, ussel og patetisk, spesielt de første dagene. Fokus på øktene var å holde laktat-verdiene i sjakk slik at kroppen faktisk trente i-1. Dette innebærte langsom subbing langs de svake helningene i slow-motion. Det var ikke mange sprellene som skulle til før oksygengjelden straffet deg hardt som et spanskrør over fingrene.


Det er vanskelig å oppsummere 14 dager med umåtelig munterhet og knallhard trening, så det blir en svært kort versjon. Mange inntrykk sitter igjen etter årets alpe-turnè. Høydepunkt har blant annet vært den eldre franske herremannen som tok breen med storm i sin ekstremt vintage-trikot og briko-briller fra 94. Rått! Et annet høydepunkt var en syk episode da jeg og Nygaard var i basseng og skulle dusje våre legemer etter innsatsen. Det kommer en dame vandrende inn og begynner å klappe og hoie (lenge). Vi skjønner jo ikke hva det motsatte kjønn gjør i herregarderoben?! En mann uttaler: don't worry, she is just shocked because of your huge dicks. Ganske surrealistisk situasjon. Flere damer kom vandrende gjennom dusj-seksjonen og vi måtte evakuere asap. Det er fremdeles uklart hva som egentlig foregikk og hvorfor... Men show ble det jo! 
Et annet sterkt minne er en av de 40 minutters bilturene da vi konstant skiftet radiokanal på leit etter noe som ikke var skikkelig dritt. Det er skremmende hvor mye soft musikk en radio kan pumpe ut via 40 kanaler i Frankrike.

Men en fantastisk samling ble det. Europas tak er noe helt annet enn Tanas tak (!!).
I starten var det nesten bare Team Nord-Norge og det franske landslaget som var på plass og gjennomførte mannevonde økter i Tignes. Siste uken derimot kom det veltende inn horder med mennesker noe som gjorde heis og tog-transport til breen til en boblende og sydende affære. Alpinister har til opplysning verdens største sekker, så det ble litt sild-i-tønne.
 
Alt i alt var det absolutt verdt den 15 t lange reisen frem og tilbake. Alle holdt seg friske, mye herding av kropp og sjel er gjennomført og herlige matretter er fordøyd. Ingen lærte seg baguett-språket, men mye gestikulering, bonjour og croassant gjorde oss forstått. Omsider e vi tilbake i Tromsø for å herje videre. På tide med en god TMB-økt i nordnorsk natur for å dyrke kropp og sjel. Back to the roots!!

 

fredag 2. november 2012

Tirsdagstrening på onsdag

Nå når snøen har kommet har vi tatt i bruk "vinterrunden" for løping, noe som fort kan oppfattes som litt kjedelig siden den kun går på gangvei og gjennom boligfelter. Heldigvis er det (som alltid) en god gjeng TMB`ere som trofast møter opp til det som har blitt en institusjon i TMB sammenheng, nemlig tirsdagstrening på onsdag. Vinterrunden gikk denne gang med levelig tempo, i fravær av svenskene, etterfulgt av sprint på "stadion" utenfor MH-bygget. I tillegg til å vinne spurtene, presterte Tarjei å kalle Myren for ei kjerring, da han ikke ville spurte pga sarte føtter. Artig å kalle en mann på rett under 2 meter og med Wiggins kinnskjegg for kjerring, men viser at det er god kampånd i gruppen.

Trappespenst står på programmet etter hurtigheten, her ble det påpekt at Myren burde stille i basketutstyr, da det ville være ett flott tilskudd til gruppa. Så hvis noen vil sponse Chicago Bulls shorts og singlet på Myren stiller han nok i det. God innsats på spensten og forøvrig godt å slippe hat-blikkene fra medisinstudenter som leser til eksamen i lysgården og ikke kan beskrives som trappespenst-entusiaster.

Styrke var som alltid ballhardt, da Tarjei nektet å komme om det ikke var hardt. Musikken sviktet da det dessverre var andre som spilte lav sutrerock (som Myren kalte det), og var ikke til direkte inspirasjon. Likevel knallhard innsats for å oppnå følelsen av , som skippern sier det, å sitte i en litt for varm badstue.

Det var en rapport fra tirsdagstrening, skal prøve å få tatt video og bilder ved senere anledning.

Sitater (fritt etter minne):

Myren forklarer forskjellen på grunge og emo:
Grunge: I`m so depressed I wanna die.
Emo: I`m so depressed I wanna cry.

Karl-Peter påstår at det er lenge siden skuldra hans har gått ut av ledd, da det var 5-6 måneder siden.


                                         Bilde fra tidligere tirsdagstrening:

Dagens actionheltquiz: Punisher, her representert ved Thomas Jane.